Behandlingsfrie bier – hva sier forskningen om varroaresistens?

I oktober 2026 omtalte SLU (Sveriges lantbruksuniversitet) et nytt forskningsprosjekt om varroaresistente bier på Gotland, finansiert av Formas. Innlegget ble delt i flere norske birøktergrupper. Samtidig selges det stadig flere «behandlingsfrie» bifolk og dronninger i Norge, og mange birøktere er bekymret for at ubehandlede kuber i nærheten skal sende midd inn i deres egne. Her er hva forskningen faktisk viser.

Gotland: 25 år med naturlig seleksjon

I 1999 satte svenske forskere ut 150 bifolk på sørspissen av Gotland. Koloniene ble smittet med varroa og deretter latt i fred. De fikk ingen behandling og fikk sverme fritt. Det eneste inngrepet var vinterfôring.

Over 80 % av koloniene døde de tre første årene. Etter hvert gikk både middmengden og vintertapene ned, og en liten populasjon på 20–30 kolonier har overlevd siden. Forskerne beskriver den selv som overlevende med «lite eller ingen» behandling.

Det er gjort mange studier av populasjonen:

• Bare om lag 50 % av mormiddene får levedyktige, parrede døtre. I vanlige kolonier er andelen over 80 % (Locke og Fries 2011).
• Koloniene er små, har lite yngel og svermer ofte. Det begrenser middens formering, men gir lite honning.
• Biene tåler høye nivåer av vingedeformeringsvirus (DWV) uten at kolonien dør. Andre virus, som svartdronningcellevirus og sekkyngelvirus, avtar utover høsten (Locke mfl. 2014).
• Resistensen er arvelig, men styres av flere genområder som virker sammen. Det gjør den vanskelig å avle fram målrettet (Behrens mfl. 2011).
• Yngelen avgir en annen sammensetning av yngelferomoner enn vanlig yngel. Det kan forstyrre signalene midden bruker for å starte formeringen (Scaramella mfl. 2024).
• Midden på Gotland har også endret seg genetisk. Det tyder på et «våpenkappløp» der begge parter tilpasser seg (Beaurepaire mfl. 2019).

Det nye prosjektet til Amélie Noël bygger videre på feromonsporet. Hun skal undersøke om voksne bier fra resistente kolonier har bedre luktesans, slik at de oppfatter svake signaler fra yngelen, og hvordan virus påvirker dette. Dette er grunnforskning, og det vil ta år før det eventuelt gir verktøy for avl.

Reinertsen-biene på Østlandet

I Norge har Terje Reinertsen drevet bier uten varroabehandling siden 1997. Melissa Oddie skrev doktorgraden sin ved Universitetet i Bern (2018) om denne populasjonen. Funnene i korte trekk:

• Midden formerer seg om lag 30 % dårligere enn i lokale kontrollkolonier.
• Biene rekapsler oftere. Det vil si at de åpner forseglede celler og lukker dem igjen, og de gjør det mer målrettet mot infiserte celler. Det samme er funnet på Gotland og i to franske populasjoner (Oddie mfl. 2018 og 2021).
• Det var ingen forskjell i grooming eller VSH.
• Cellestørrelse forklarte ikke forskjellene i middmengde (Oddie mfl. 2019).

Reinertsen-populasjonen skiller seg fra Gotland på ett viktig punkt: Den er drevet aktivt. Ifølge en reportasje i Bee Culture byttet Reinertsen dronning i de svakeste koloniene hvert år, avlet fra de beste og erstattet tap med avleggere. Dronningene paret seg i et område dominert av hans egne kolonier. Lave tapstall i en slik drift er ikke det samme som at hver enkelt koloni klarer seg alene.

Norges Birøkterlags forskningsprosjekt «Friske varroaresistente bier» skulle blant annet skille effekten av driftsmetode fra effekten av genetikk. Prosjektet er avsluttet, men vi har ikke funnet noen publisert sluttrapport.

Følger resistensen med dronningen?

Dette er det viktigste spørsmålet for den som kjøper. Svaret er at det er svakt dokumentert.

• I et stort europeisk forsøk (COLOSS) ble 597 kolonier av 16 ulike avstamninger satt ut i om lag 20 bigårder og ikke behandlet. Bare 15,7 % overlevde. Kolonier med dronninger av lokal opprinnelse levde i snitt 83 dager lenger enn tilflyttede (Büchler mfl. 2014). Ingen avstamning var best overalt.
• Resistensen styres av flere gener som virker sammen. Når datteren til en resistent dronning parer seg fritt med lokale droner, vil kombinasjonen ofte brytes opp allerede i første generasjon.
• Både Gotland og Reinertsen bygger på paring i et område der resistente droner dominerer. Uten det kan man ikke regne med at egenskapen holder seg.

Vi har ikke funnet noen fagfellevurdert studie som har fulgt «behandlingsfrie» dronninger etter salg til andre steder i Norge.

Det som kan forveksles med resistens

Varroa formerer seg bare i forseglet yngel. Alt som gir yngelstopp, små kolonier eller lite midd i starten, gir derfor lave middtall, uavhengig av genetikk:

• Avleggere, sverming og dronningbytte gir et opphold i yngelen som setter middformeringen kraftig tilbake.
• Nye bifolk og avleggere starter med få midd. Middmengden vokser eksponentielt, så ett godt år beviser lite.
• Unge dronninger og krysningsfrodighet etter friparing kan gi sterke kolonier som tåler mer et år eller to.
• Små kuber, få kuber i området og stor avstand mellom kubene gir mindre innvandring av midd.

Reinertsens drift med avleggere og dronningbytte og Gotland-koloniene med hyppig sverming har nettopp disse egenskapene. Hos en kjøper som driver store produksjonskolonier, kan effekten bli helt annerledes.

Hva betyr det for naboene?

Bekymringen for reinvasjon er berettiget, men problemet er kollaps, ikke manglende behandling i seg selv.

Når en kube dør av varroa om høsten, blir den røvet, og røverne tar med seg midd hjem. I et tysk forsøk fikk mottakerkubene 85–444 innvandrede midd hver i løpet av to måneder. Avstanden gjorde ingen signifikant forskjell opp til 1,5 km (Frey mfl. 2011). Der det sto over 300 kolonier innenfor flygeavstand, fikk hver koloni 462 midd over 3,5 måneder, mot 126 midd ved lav tetthet (Frey og Rosenkranz 2014).

Amerikanske forsøk viser at midden i hovedsak sprer seg gjennom røving av kollapsende kuber, ikke ved at infiserte bier flyr inn i feil kube (Peck og Seeley 2019).

En ubehandlet kube som holdes under skadeterskelen, sprer ikke mer midd enn en behandlet kube med like lite midd. Det avgjørende er om eieren teller midd og griper inn før kolonien bryter sammen.

Spørsmål du bør stille selgeren

• Hvor mange år har populasjonen vært uten behandling, og hvor mange kolonier består den av? Forskere har brukt over 30 kolonier i over 10 år som minstekrav.
• Hvor stor andel av koloniene må erstattes hvert år? Tap som dekkes med avleggere, er ikke resistens.
• Finnes det dokumenterte middtellinger fra sommer og høst?
• Hvor isolert er bigården, og hvor mange andre kolonier står innenfor 2–3 km?
• Er dronningen paret i et område med resistente droner?
• Hvilke biotekniske tiltak brukes, for eksempel avleggere, yngelstopp, dronningbytte eller fjerning av droneyngel?

Konklusjon

Varroaresistens finnes og er godt dokumentert, både på Gotland og i Norge. Resistensen hører likevel til en populasjon som er selektert over mange år, med store tap underveis, i et bestemt miljø. Du kjøper den ikke med én dronning.

«Behandlingsfri» er en driftsform, ikke en egenskap. Kjøper du bier fra resistente linjer, bør du telle midd gjennom sesongen og behandle når skadeterskelen nås. Vil du bidra til resistensavl, bør du velge ut kolonier etter målte middtall, ikke etter at de tilfeldigvis har overlevd. Og uansett hvilke bier du har: ikke la kuber kollapse om høsten.