Hopp til innhold
← Alle artikler
Varroa
Alle nivåer
Gjennomgått

Oksalsyre, maursyre og melkesyre: hva er lovlig mot varroa i Norge?

Oksalsyre, maursyre og melkesyre er alle organiske syrer som dreper varroamidd. Men i Norge er det ikke stoffet som avgjør om bruken er lovlig. Det er produktet, formålet og hvordan det brukes. Her er reglene for hver av de tre syrene.

Samme stoff kan være lovlig til én bruk og ulovlig til en annen. Oksalsyre fra byggvarehandelen er kjemisk det samme stoffet som Api-Bioxal, men bare Api-Bioxal kan brukes mot varroa. Det er produktet som er godkjent, ikke stoffet.

Oksalsyre: Api-Bioxal

Api-Bioxal er det eneste varroamidlet som er markedsført i Norge. Det er reseptfritt og kan kjøpes på apotek. Pakningsvedlegget setter disse rammene:

  • Bruk: Bare i yngelfrie kolonier, eller når det er minst mulig yngel. Oksalsyre trenger ikke gjennom celledekslene og dreper ikke midd i forseglet yngel.
  • Drypping: 5 ml løsning i hver spalte med bier, høyst 50 ml per kube. Opptil to behandlinger per år.
  • Fordamping: 2 g per kube, som én enkelt behandling. Bare én behandling per år. Kuben holdes lukket i 15 minutter etter behandlingen.
  • Honning: Skal ikke brukes i kuber med honningkasser eller i perioden honningen høstes. Tilbakeholdelsestiden er 0 døgn.
  • Om sommeren: Kan brukes etter at kolonien er gjort yngelfri, for eksempel med dronningbur. Best effekt er oppnådd når dronningen har sittet i bur i minst 25 dager.

Gjentatt fordamping mens det er yngel i kuben, er utenfor det Api-Bioxal er godkjent for.

Maursyre: Apifor60

Ingen maursyrepreparater er markedsført i Norge i dag. Maursyre skaffes derfor på godkjenningsfritak. Det er veterinæren som søker, og preparatet utleveres fra apotek. Apifor (600 mg/g maursyre, produsent Chemicals Laif) er godkjent i Italia, Portugal og Slovenia gjennom en felles europeisk godkjenningsprosedyre.

Maursyre er den eneste av de lovlige syrene som dreper midd inne i forseglet yngel. Den kan derfor brukes mens kolonien har yngel. Preparatomtalen setter disse rammene:

  • Temperatur: Skal ikke brukes når dagtemperaturen er utenfor 10–30 °C. Over 30 °C de tre første dagene kan det gi yngeldød og dronningtap. Behandlingen utsettes da til det blir kjøligere.
  • Dose: 3,8–4,8 ml Apifor per liter kubevolum. For eksempel gir én Langstroth-kasse på 44 liter 167–211 ml. Dosen justeres etter angrepsgrad, kubestyrke, temperatur og luftfuktighet.
  • Fordamper: Maursyren skal fordampe jevnt og sakte over minst 10 dager, til reservoaret er tomt. Det anbefales fordampere med veke, plassert øverst i kuben.
  • Ventilasjon: Flyåpningen skal være helt åpen gjennom hele behandlingen. Innsnevringer i flyåpningen skal fjernes.
  • Ro i kuben: Kuben skal ikke åpnes eller forstyrres i minst 10 dager under behandlingen.
  • Fôr: Kolonien skal ha gode fôrreserver når behandlingen starter, og skal ikke fôres under behandlingen. Kontroller fôret etterpå.
  • Honning: Skal ikke brukes med honningkasser på eller under trekket. Tilbakeholdelsestiden for honning er 0 døgn.
  • Andre midler: Skal ikke brukes samtidig med andre varroamidler.
  • Hele bigården: Alle kolonier i samme bigård bør behandles samtidig for å unngå røving.
  • Etterpå: Dronningceller som bygges, skal ikke fjernes. Kontroller at kolonien har dronning en måned etter behandlingen. Det er ikke uvanlig å finne både mor og datter.

Maursyre er etsende. Bruk vernedrakt, syrefaste hansker, vernebriller og maske med filter når du håndterer preparatet.

Effekten varierer med temperatur, kubestyrke og angrepsgrad. Kontroller alltid middtallet etter behandling.

Melkesyre

Melkesyre er skånsom mot biene og virker godt mot midd i yngelfrie kolonier. Men i Norge finnes det ikke noe godkjent melkesyrepreparat mot varroa.

  • Å roe biene: Melkesyre blandet ut med vann i dusjflaske, brukt i stedet for røyk, er ikke behandling av sykdom. Norges Birøkterlag omtaler dette som uproblematisk.
  • Mot varroa: Når melkesyre brukes for å drepe midd, er den et legemiddel. Det er da ikke lovlig uten et godkjent preparat eller godkjenningsfritak via veterinær.
  • Grenseverdiforskriften: Melkesyre står på listen over tillatte stoffer, og DMP skriver at stoffet kan brukes til honningbier. Det betyr bare at det ikke er fastsatt noen grenseverdi for rester i mat. Det er ikke en godkjenning av melkesyre som varroamiddel.

I Tyskland finnes det et godkjent preparat, Milchsäure 15 % ad us. vet. Vilkårene viser hvordan melkesyre er ment å brukes når den er godkjent:

  • Konsentrasjon: 15 % melkesyre, 8 ± 1 ml sprayet direkte på hver tavleside med bier.
  • Tidspunkt: Sent på høsten eller om vinteren i yngelfrie kolonier, ved 4–10 °C. To behandlinger med 1–5 ukers mellomrom.
  • Om sommeren: Bare unntaksvis, i kunstige svermer eller avleggere uten forseglet yngel.
  • Honning: Etter vinterbehandling er det ingen tilbakeholdelsestid. Etter sommerbehandling kan honningen først høstes fra neste års trekk.
  • Overdose: Dobbel dose eller mer gir økt biedød.

Skulle melkesyre bli brukt lovlig mot varroa i Norge, måtte en veterinær søke godkjenningsfritak. Etter reglene måtte veterinæren da begrunne hvorfor Api-Bioxal ikke er tilstrekkelig.

Oppsummert

  • Oksalsyre: Api-Bioxal, i yngelfri koloni. Drypping høyst to ganger per år, fordamping høyst én gang per år, aldri med honningkasser på.
  • Maursyre: Via veterinær og godkjenningsfritak, ved 10–30 °C, over minst 10 dager, uten honningkasser og ikke under trekket. Kan brukes mens kolonien har yngel.
  • Melkesyre: Lovlig for å roe biene. Ikke lovlig mot varroa, fordi det ikke finnes noe godkjent preparat i Norge.
  • Avvik fra preparatomtalen: Bare etter veterinærens beslutning.
  • Dokumentasjon: Før oversikt over all legemiddelbruk i bigården.
Erfaring

Erfaring fra bigården

For fem–seks år siden slet vi med å finne midd på innskuddsbrettet. I dag er det normalt med 500–600 midd i nedfall når vi behandler. Middtrykket har økt kraftig i løpet av få år, og jeg tror det vi ser nå, er gjennomsnittet, ikke unntaket. Andre birøktere jeg er i kontakt med, rapporterer tilsvarende tall.

Tallene fra min egen bigård i 2026 viser hvor raskt det går:

  • Mai–juni: Spritvask i åtte kuber viste 0–2,2 % infeksjon, i snitt 0,9 %. Bare én kube lå over behandlingsgrensen på 2 %.
  • September: Under behandling med Apifor60 (maursyre) falt det 245–551 midd per kube, talt over behandlingsperioden. Kuben med mest nedfall hadde 551 midd. I fjor var det høyeste tallet 221.

Kuber som så friske ut i juni, hadde altså flere hundre midd i september. Det er midt i perioden da vinterbiene oppfostres. Nedfallet viser hvor mange midd behandlingen drepte, ikke hvor mange som var i kuben. Det reelle antallet var altså høyere.

Min erfaring er at telling tidlig nok, og flere ganger per sesong, er nøkkelen. Venter du med å telle til høsten, kommer straffen til våren. Én vinterbehandling i yngelfri periode kommer for sent til å beskytte vinterbiene. Den rydder opp, men skaden er allerede skjedd.

Jeg tror heller ikke at legemidler alene er løsningen på sikt. Erfaringer fra Østerrike viser en strategi der man teller jevnlig og bare behandler når nivået er for høyt. På lengre sikt tror jeg avl og seleksjon av sterke bifolk som overvintrer godt, er en viktig del av svaret.

Vurdering

Forbehold

  • Artikkelen er ikke juridisk rådgivning. Regelverk og markedsstatus kan endres. Les alltid preparatomtalen, og kontakt veterinær eller DMP ved tvil.
  • Opplysningene om Apifor bygger på en foreslått versjon av preparatomtalen fra juni 2025. Sjekk alltid pakningsvedlegget som følger med preparatet fra apoteket.
  • Pakningsvedlegget for Api-Bioxal oppgir grensene for drypping (to per år) og fordamping (én per år) hver for seg. Det er ikke avklart om begge metodene kan kombineres samme år.
  • Vi har ikke fått avklart om DMP godtar den tyske standardgodkjenningen for melkesyre som grunnlag for godkjenningsfritak.
  • For økologisk birøkt gjelder egne regler. Mattilsynet skriver at kjemisk bekjempelse da skal skje med godkjente legemidler med oksalsyre eller maursyre, og at forebyggende behandling med kjemiske midler er forbudt.
Norske forhold og regelverk

Bier er matproduserende dyr. Når et stoff brukes for å behandle sykdom eller parasitter hos dyr, er det et legemiddel etter legemiddelloven § 2. Loven definerer legemidler som stoffer og preparater som er bestemt til eller utgis for å forebygge, lege eller lindre sykdom hos mennesker eller dyr. Det er altså formålet med bruken som avgjør, ikke stoffet.

Til matproduserende dyr kan det bare brukes legemidler som er markedsført i Norge, eller som en veterinær har skaffet på godkjenningsfritak. Legemidlet skal brukes slik preparatomtalen beskriver. All bruk som avviker fra den, som annen dose, flere behandlinger eller et annet tidspunkt, kan bare bestemmes av veterinær. Veterinæren skal da begrunne valget i journalen og fastsette tilbakeholdelsestid for den enkelte bikube.

Birøkteren har selv plikt til å dokumentere bruken av legemidler i bigården.

Status i dag, ifølge DMP: - Api-Bioxal (oksalsyre) er markedsført og reseptfritt. - VarroMed og MAQSplus vet er godkjent, men foreløpig ikke markedsført. - Maursyre, for eksempel Apifor60, skaffes på godkjenningsfritak som veterinær søker om. - Det finnes ikke noe godkjent melkesyrepreparat mot varroa i Norge.

Kilder
  1. Felleskatalogen – Api-Bioxal, pakningsvedlegg(2026)Åpne kilde
  2. Apifor 600 mg/g bee-hive solution – preparatomtale (SPC, foreslått versjon 06/2025)(2025)Åpne kilde
  3. DMP – Bier og legemidler(2026)Åpne kilde
  4. DMP – Terapianbefaling: behandling av bier for bekjempelse av Varroa destructor(2024)Åpne kilde
  5. Mattilsynet – Veiledning om regler for bruk av legemidler til dyr(2026)Åpne kilde
  6. Mattilsynet – Sykdomsforebygging og veterinærbehandling i birøkt (økologisk)(2025)Åpne kilde
  7. Legemiddelloven § 2(1992)Åpne kilde
  8. Forskrift om legemidler til dyr(2022)Åpne kilde
  9. Norges Birøkterlag – Melkesyre og birøkt(2024)Åpne kilde
  10. BVL – Standardzulassung Milchsäure 15 % ad us. vet.(2026)Åpne kilde
  11. Produktinformation Milchsäure 15 % ad us. vet.(2019)Åpne kilde

Skrevet av: M Hillen

Godkjent av: M Hillen

Sist kontrollert: 26. september 2026

Relaterte artikler

Du kan ikke behandle det du ikke måler. Her er metodene som gir tall du kan stole på, og terskelverdiene som utløser handling.

Oksalsyre og maursyre virker i hvert sitt tidsvindu. Buring av dronningen gjør det mulig å bruke oksalsyre om sommeren med samme høye effekt som om vinteren, men timingen avgjør hva det koster i honning og biemengde. Her er hva forskningen viser, og hvordan det kan tilpasses norske forhold med sommer- og lyngtrekk.