Varroa: slik teller du riktig

Hvorfor telle

Varroamidd formerer seg i yngelen, og skaden kommer før du ser tydelige symptomer. Ser du deformerte vinger, er du allerede langt på overtid. Telling gir deg et tall å styre etter, og et grunnlag for å kontrollere om behandlingen faktisk virket.

Vask med potetmel

Vask på ca. 300 bier, en desiliter, tatt fra en yngeltavle uten dronningen. Gi bier per 100 som resultat.

Bruk potetmel i stedet for melis. Potetmel klumper seg ikke, og det er den viktigste praktiske forskjellen. Melis er svært hygroskopisk, og i fuktig norsk høstvær klumper den seg på biene i stedet for å dekke dem. Da faller færre midd av, og du får et for lavt tall uten å vite det.

Vær klar over at metoden uansett underestimerer. Forsøk som sammenligner metodene finner at sprit løsner rundt 80 % av midden mot rundt 55 % for melis, og andre studier oppgir melisvask til 70 til 80 % av den reelle middmengden mot rundt 97 % for spritvask. I bur-forsøk med ulike pulvertyper ga melis høyest gjenvinning (92,9 %) og talkum 84 %, mens maisstivelse ga lavere gjenvinning. Potetmel er ikke testet i publiserte forsøk, så fordelen ligger i at pulveret faktisk fungerer i fuktig vær, ikke i dokumentert høyere gjenvinning.

Vil du ha det mest nøyaktige tallet, er spritvask fortsatt gullstandarden. Vask med pulver er det du velger når du vil beholde biene.

Terskler ved vask

Tallene gjelder midd per 100 bier.

• Under 1: lavt. Fortsett å overvåke.

• 1 til 2: akseptabelt om våren og forsommeren, men følg med.

• 3: handlingsgrense. Legg en behandling i planen.

• Over 3 i august eller september: behandle straks. Vinterbiene produseres nå.

• Over 5: kuben er i faresonen, og skader på vinterbiene har sannsynligvis allerede skjedd.

• Over 10 på ettersommeren: regn med kollaps eller sterkt svekket overvintring selv med behandling.

Tellebrett under nettbunn

Legg brettet under i 3 til 7 døgn og regn ut naturlig nedfall per døgn. Jo lengre telleperiode, jo mer pålitelig blir tallet. Tre døgn er et minimum, en uke er bedre.

Omtrentlige holdepunkter:

• Under 1 midd per døgn tidlig i sesongen er lavt.

• Over 5 per døgn i juli og august er høyt og krever behandling.

• Canadiske tall anslår at rundt 18 midd per døgn tilsvarer omtrent 3 % infestasjon, og 33 til 43 midd per døgn omtrent 5 til 6 %.

• Med yngel i kuben kan totalbestanden grovt anslås ved å gange daglig nedfall med 20 til 40.

Spennet på 20 til 40 sier alt om presisjonen. Nedfall gir deg en størrelsesorden, ikke et tall.

Hva nedfall ikke forteller

Naturlig nedfall er ikke et mål på biene. Det er en vanlig misforståelse at høyt nedfall betyr at biene selv kaster ut midd, og at lavt nedfall betyr en ren kube.

• Nedfall sier ingenting om hygienisk atferd eller grooming hos bifolket, og egner seg ikke som seleksjonskriterium i avl. Et amerikansk forsøk som vurderte 35 ulike nedfallsmål som verktøy for avl på middresistens, konkluderte med at slike mål er upålitelige indikatorer på resistens.
• Nedfall påvirkes av flere ting samtidig: yngelmengde, sesong, bistyrke, reinvasjon fra nabokuber, og hvor mye midd biene fjerner selv. Du kan ikke skille disse fra hverandre ved å se på brettet.
• Nedfall blir upålitelig i yngelfrie kuber og i kuber som holder på å kollapse.

Forskningen er ikke entydig på hvor godt nedfall fungerer som mål på infestasjonsnivå. Enkelte studier finner god sammenheng mellom ukentlig nedfall og total middbestand i normale kuber, mens andre erfarne praktikere har forlatt metoden fordi den er for upålitelig i felt. Bruk den som varsellampe, ikke som fasit, og bekreft alltid med vask før du bestemmer behandling.

Slik legger du opp sesongen

• Vår, ved første gjennomgang: én vask for å se utgangspunktet.

• Juni og juli: én vask, gjerne kombinert med tellebrett.

• Ved fôringsstart i august: vask på alle kuber. Dette er den viktigste tellingen i året.

• To til tre uker etter behandling: ny vask for å kontrollere effekten.

• Senhøst, når kuben er yngelfri: nedfall som kontroll før eventuell oksalsyrebehandling.

Vanlige feil

Å telle bare én gang i sesongen. Å telle på én kube og anta at resten er lik. Å behandle uten å kontrollere effekten etterpå. Å bruke fuktig melis og tro på det lave tallet. Å tolke lavt nedfall på brettet som en frisk kube. Å ta prøven fra en honningtavle i stedet for en yngeltavle, der de fleste middene sitter.