Ordliste for birøkt

Hunnbie med tilbakeholdt eggleggingsevne. Arbeidsbiene utfører alt arbeid i kuben: pleie av yngel, bygging, renhold, vakthold og innhøsting av nektar og pollen.

Nytt bifolk laget av bier, yngel og fôr fra et eksisterende folk, med ny dronning eller dronningcelle. Avleggere brukes både til å øke antall bifolk og til å dempe svermetrang.

Et samlet bisamfunn med dronning, arbeidsbier, yngel og eventuelle droner. Bifolk er enheten både produksjon og regelverk regner i, blant annet ved søknad om produksjonstilskudd.

Definisjonen lyder at en bigård er ett eller flere bifolk som er stilt opp på en bigårdsplass innenfor en radius av maksimum 100 meter og tilhører én birøkter, og at én birøkter kan ha flere bigårder. Bigårdsplass er definert som lokaliteten birøkteren oppgir som fast oppstillingsplass eller vandreplass.

Boligen bifolket holdes i. En moderne bikube er bygd opp av løse deler: bunnbrett, yngelrom, eventuelt honningkasser, dronninggitter, dekkbrett og tak. Rammene med vokstavler kan tas ut enkeltvis, slik at birøkteren kan inspisere yngel og honning uten å ødelegge tavlene.

Bikuben er selve kassen, mens bifolket er biene som bor i den. En tom kube er fortsatt en bikube, men ikke et bifolk. Flere bikuber som tilhører samme birøkter og står innenfor en radius på 100 meter, utgjør en bigård.

Et enzym i honning som bryter ned stivelse. Diastase kommer fra biene selv og brukes som mål på om honningen er fersk og skånsomt behandlet, fordi enzymet svekkes av varme og av lang lagring.

Diastaseaktiviteten måles i Schade-enheter og kalles diastasetall eller diastatisk indeks. Forskrift om honning krever som hovedregel minst 8 etter bearbeiding og blanding. For honning med naturlig lavt enzyminnhold er kravet minst 3, forutsatt at HMF er høyst 15 mg/kg.

Diastase og HMF vurderes vanligvis sammen: lavt diastasetall kombinert med høy HMF tyder på at honningen er varmebehandlet eller lagret lenge.

Hannbien i bifolket. Dronen har ingen brodd, samler ikke nektar eller pollen og deltar ikke i stell av yngel. Oppgaven er å pare seg med jomfrudronninger, og paringen skjer i luften på egne droneansamlingsplasser.

Droner utvikles fra ubefruktede egg og har derfor bare arvestoff fra mordronningen. De klekkes i dronceller, som er større enn arbeidercellene og har en kuppelformet forsegling.

Utvikling fra egglegging:

• Egget klekker etter ca. 3 døgn

• Larvestadiet varer ca. 6,5 døgn før cellen forsegles

• Dronen løper ut av cellen ca. 24 døgn etter egglegging

Til sammenligning bruker en arbeiderbie ca. 21 døgn og en dronning ca. 16 døgn. Dronen blir kjønnsmoden omtrent 10–14 døgn etter utløping.

Om høsten jages dronene ut av kuben i det som kalles dronneslakt, fordi folket ikke lenger har bruk for dem.

Den eneste fullt utviklede hunnbien i bifolket, og som regel mor til alle biene i kuben. Dronningen legger egg og skiller ut feromoner som holder folket samlet og hemmer eggleggingen hos arbeiderbiene.

Dronningen utvikles fra et vanlig befruktet egg. Forskjellen fra en arbeiderbie er fôringen: dronninglarven får kun dronninggelé gjennom hele larvestadiet, og hun oppfostres i en dronningcelle som henger loddrett.

Utvikling fra egglegging:

• Egget klekker etter ca. 3 døgn

• Larvestadiet varer ca. 5,5 døgn før cellen forsegles

• Dronningen løper ut av cellen ca. 16 døgn etter egglegging

Den nyklekte jomfrudronningen parer seg i luften med flere droner i løpet av de første ukene, og hun lagrer sæden i spermatekaet for resten av livet. Etter vellykket paring begynner hun å legge egg, og hun kalles da mordronning. Legger hun bare ubefruktede egg, som blir til droner, kalles hun drone- eller pukkelyngeldronning.

Dronningen kan leve i flere år, men eggleggingen avtar med alderen. Mange birøktere skifter derfor dronning etter én til to sesonger. Dronningen merkes ofte med en fargeprikk som viser hvilket år hun er klekt.

Cellen en dronning oppfostres i. Den er mye større enn en arbeidercelle, bygges av voks og henger loddvannrett nedover, ofte beskrevet som formet som et peanøttskall.

Bifolket bygger dronningceller i tre situasjoner, og hvilken type det er, sier mye om hva som skjer i kuben:

• Svermeceller henger langs kanten og nederst på tavlene. Folket forbereder sverming.

• Stillceller, også kalt omskiftingsceller, bygges midt på tavlen mens den gamle dronningen fortsatt legger egg. Folket bytter ut en dronning de ikke er fornøyd med.

• Redningsceller bygges om vanlige arbeiderceller etter at dronningen plutselig er borte. De er lett kjennelige fordi de stikker ut fra tavleflaten.

Larven i cellen fôres med dronninggelé gjennom hele larvestadiet. Cellen forsegles ca. 8,5 døgn etter egglegging, og dronningen løper ut ca. 16 døgn etter egglegging.

En ubebodd, begynnende celle kalles cellekopp eller spilledopp. Slike finnes i de fleste folk hele sesongen og betyr ikke i seg selv at folket skal sverme. Det er først når det legges egg i dem at noe er på gang.

I dronningavl brukes kunstige cellekopper som larver podes over i.

En plate med spalter som slipper arbeiderbier gjennom, men holder dronningen tilbake. Spaltene er ca. 4,2 mm brede. Arbeiderbiene kommer gjennom, mens dronningen og dronene er for brede.

Gitteret legges mellom yngelrommet og honningkassene, slik at dronningen ikke kan legge egg i honningen. Da blir honningtavlene rene og lette å slynge, og birøkteren vet hvor yngelen er.

Gitteret finnes i plast, i metall og som sveiset rammegitter. Metall- og rammegitter gir mindre motstand for biene enn plastgitter med tykke lister.

Gitteret kan også brukes til andre formål, for eksempel som sperre foran flyåpningen for å hindre at dronningen svermer ut, eller for å avgrense hvor dronningen får legge egg.

Ulempen er at gitteret bremser trafikken til honningrommet, og droner som havner over gitteret, ikke kommer seg ned igjen. Mange birøktere dropper derfor gitteret i deler av sesongen.

Temperaturen luften må kjøles ned til før vanndampen i den begynner å kondensere. Duggpunktet bestemmes av hvor mye vann luften faktisk inneholder, og er derfor et mål på den absolutte fuktigheten, ikke på den relative.

Kjøles luft ned uten at vann fjernes, stiger den relative luftfuktigheten. Ved duggpunktet er den 100 %, og vannet felles ut som dugg eller kondens. Luft med 28 °C og 50 % relativ luftfuktighet har duggpunkt på ca. 17 °C.

Duggpunktet er nyttig på to steder i birøkten:

I tørkerommet: flater som er kaldere enn duggpunktet, får kondens. Kasser som bæres inn kalde, kan derfor bli våte i et varmt tørkerom, slik at honningen tilføres vann i stedet for å tørke.

I kuben om vinteren: fuktig luft fra klyngen som treffer et kaldt tak eller en kald vegg, kondenserer. Kondens som drypper ned på klyngen, er skadelig, mens kondens på veggene gir biene drikkevann. Dette er bakgrunnen for diskusjonen om ventilasjon og isolasjon av taket.

Det første stadiet i biens utvikling. Egget er ca. 1,5 mm langt, hvitt og avlangt, og dronningen limer det fast i bunnen av cellen. I birøkt kalles egg ofte stift.

Eggets stilling viser hvor gammelt det er. Første døgn står det loddrett, andre døgn heller det, og tredje døgn ligger det nesten flatt i bunnen av cellen. Etter ca. 3 døgn klekker egget, og larven kommer ut.

Befruktede egg blir til arbeiderbier eller dronninger. Ubefruktede egg blir til droner. Dronningen bestemmer selv om egget befruktes, ut fra cellestørrelsen hun måler med forbeina.

Egg er den sikreste kontrollen birøkteren har på at folket har en fungerende dronning. Finner du egg, har dronningen lagt de siste tre døgnene. Flere egg per celle, eller egg langs celleveggene, tyder derimot på eggleggende arbeiderbier.

Egg og helt unge larver er utgangspunktet for all dronningavl, siden bare larver under ca. 24 timer gir dronninger av full kvalitet.

Yngel der cellen er lukket med et voksdeksel, slik at larven kan spinne kokong og forpuppe seg. Motsatsen er åpen yngel, altså egg og larver i åpne celler.

Dekselet er porøst og lar luft passere. Arbeiderceller får et nesten flatt deksel, mens dronceller får et tydelig kuppelformet deksel som buler ut.

Tid i forseglet celle, regnet fra egglegging:

• Arbeiderbie: forsegles ca. dag 9, løper ut ca. dag 21

• Drone: forsegles ca. dag 10, løper ut ca. dag 24

• Dronning: forsegles ca. dag 8,5, løper ut ca. dag 16

Forseglet yngel er viktig i praktisk birøkt av flere grunner. Den viser hvor mye nye bier folket får de neste ukene, og et jevnt, sammenhengende yngelleie er et tegn på en god dronning. Hull i yngelleiet kan tyde på sykdom eller på innavl.

Det er også i den forseglede yngelen varroamidden formerer seg, og derfor virker mange behandlinger bare på midd som er ute på biene.

Utseendet på dekselet brukes i sykdomsdiagnostikk: innsunkne, mørke eller gjennomhullede deksler er typiske tegn på lukket yngelråte.

Hydroksymetylfurfural, et stoff som dannes når sukker, særlig fruktose, brytes ned i surt miljø. Fersk, nyslynget honning inneholder nesten ikke HMF, men innholdet stiger ved oppvarming og under lagring.

HMF brukes derfor som mål på hvor skånsomt honningen er behandlet. Høy verdi betyr at honningen enten er varmet for hardt, eller at den er gammel.

Grenseverdier:

• Forskrift om honning: som hovedregel maks 40 mg/kg, og maks 80 mg/kg for honning fra tropiske områder

• Tyske birøkterorganisasjoner krever frivillig maks 15 mg/kg for honning som selges under deres eget merke

HMF vurderes sammen med enzymaktiviteten. Høy HMF kombinert med lavt diastasetall er det typiske bildet på en varmeskadet eller gammel honning.

Praktisk betyr dette at honning bør holdes på eller under 40 °C ved tining og flytendegjøring, og lagres mørkt og kjølig. Både temperatur og tid teller: moderat varme over lang tid gir også HMF.

Sukkerholdig væske som bier samler fra planter uten å hente den fra blomster. Honningdugg er i hovedsak ekskresjon fra plantesugende insekter, som bladlus og skjoldlus, på levende plantedeler, eller utsvetting fra plantene selv.

Honning laget av honningdugg heter bladhonning i forskrift om honning. Den er som regel mørk, mindre søt og mer krydret enn blomsterhonning, og den har høyere elektrisk ledningsevne. Forskriften bruker nettopp ledningsevnen til å skille typene: bladhonning skal ha minst 0,8 mS/cm.

Sukkersammensetningen er også en annen. Bladhonning inneholder mer oligosakkarider og mindre glukose, og den krystalliserer derfor gjerne langsommere. Kravet til samlet innhold av fruktose og glukose er lavere enn for blomsterhonning: minst 45 g per 100 g mot minst 60 g.

Honningdugg gir ofte trekk i perioder uten blomstring, men forekomsten varierer mye fra år til år, fordi den følger bestanden av bladlus.

For overvintring regnes bladhonning som dårlig vinterfôr i kaldt klima. Det høye innholdet av ufordøyelige stoffer gir biene mer tarminnhold i en lang vinter uten renselsesflukt.

Kassen eller kassene over yngelrommet der biene lagrer overskuddshonningen, og som birøkteren høster fra. Samlet kalles de honningrommet.

Kassen settes på når trekket starter og folket har fylt yngelrommet. Mellom yngelrom og honningkasse legges det ofte et dronninggitter, slik at dronningen ikke legger egg i honningtavlene. Da blir tavlene rene og lette å slynge.

Honningkasser finnes i full høyde og i halv høyde, såkalte grunner. Halve kasser er lettere å løfte og passer godt til sortshonning, mens hele kasser gir mer volum per løft. En full Langstroth honningkasse kan veie 20–25 kg.

Ordene brukes om hverandre i Norge. «Skattekasse» kommer av å skatte, altså å høste honning, og er vanlig i eldre norsk birøktspråk og i deler av landet. «Honningkasse» er det som oftest brukes i dag.

Om et stoff som trekker til seg vanndamp fra luften. Honning er hygroskopisk, og det preger nesten all håndtering av den.

Honning søker likevekt med luften rundt seg. Er luften tørrere enn likevektspunktet, avgir honningen vann. Er den fuktigere, tar honningen opp vann. For vanlig honning ligger likevekten ved 17–18 % vann omtrent ved 55–60 % relativ luftfuktighet.

Opptaket skjer i overflaten. Honning som står åpent i fuktig luft, får derfor et tynt, vannrikt overflatelag der gjæring kan starte, selv om resten av spannet måler helt fint.

Praktiske følger:

• Slyng, klar og tapp i tørre rom, og hold spann og tanker lukket

• Ikke la slyngen eller klaringstanken stå åpen lenger enn nødvendig

• Lagre i tette spann, ikke minst langs kysten om høsten, når luftfuktigheten ute ofte er 80–90 %

• Også honning i forseglede celler kan ta opp vann, fordi vanndamp trenger gjennom celledekselet

At honningen er hygroskopisk, er samtidig grunnlaget for tørking av honning i tavlene: i tørr luft går bevegelsen andre veien.

Arbeidet med å gjøre bifolket klart til vinteren, fra siste honninghøsting til folket er i vinterklynge. Innvintringen avgjør i stor grad om folket overlever, og den skjer mens vinterbiene produseres.

Hovedpunktene:

• Vinterfôring: honningen erstattes med sukkerfôr eller ferdig bifôr, i god tid, slik at biene rekker å bearbeide og forsegle fôret før det blir for kaldt

• Varroabehandling: midden må ned før vinterbiene klekkes, ellers blir vinterbiene skadet allerede som yngel

• Folkestyrke og dronning: svake folk og folk med dårlig dronning forenes eller avvikles

• Kubetilpasning: folket settes på et antall tavler det klarer å dekke, og ofte reduseres kassevolumet

• Fysisk sikring: musesperre, sikring mot vind og fugl, og eventuelt kontroll av at kuben står støtt og i le

Tidspunktet varierer med sted og klima. I Norge starter arbeidet normalt rett etter siste slynging i august.

Vinterbiene er fysiologisk annerledes enn sommerbiene. De har store fettlegemer, lever i flere måneder og har som oppgave å varme klyngen og fostre opp den første yngelen om våren. Derfor er fôrkvalitet og lavt middtrykk i denne perioden viktigere enn noe annet tiltak senere.

Motstykket er utvintring, altså overgangen til aktiv sesong om våren.

Kontrollert paring av bidronninger, der sæd fra utvalgte droner overføres til dronningen med et insemineringsapparat i stedet for at hun parer seg i luften.

Dronningen bedøves med karbondioksid og festes i en holder under stereomikroskop. Sæden samles fra kjønnsmodne droner og settes inn i kjønnsåpningen med en sprøyte. Dronningen begynner normalt å legge egg noen dager etter inngrepet, og bedøvelsen bidrar til å sette i gang eggleggingen.

Metoden brukes i avlsarbeid, fordi den er den eneste måten å kontrollere begge sider av avstamningen på. Ved naturlig paring parer dronningen seg med mange droner fra ukjent opphav, og en paringsstasjon gir bare delvis kontroll over dronesiden.

Typiske bruksområder:

• Rendyrking og bevaring av bestemte linjer

• Kontrollerte parringer i avlsprogrammer og forsøk

• Paring utenom sesongen og uavhengig av vær

• Testparing der samme dronesæd brukes på flere dronninger

Inngrepet krever opplæring, utstyr og øvelse. Kvaliteten avhenger blant annet av sædmengde, antall inngrep, dronningens alder og hvor godt hun blir stelt av folket etterpå. Insemineringsdronninger regnes ofte som noe mer utsatt for tidlig omskifting enn naturlig parede dronninger.

Fjerning av vokslokkene over de forseglede honningcellene før slynging, med kniv, gaffel eller maskin.