Timianstrips og brennesle i røykpusteren mot varroa – hva sier forskningen?

En svensk birøkter forteller at han bruker timianstrips i yngelrommet mot varroa, med god effekt og uten andre preparater. Andre anbefaler tørket brennesle i røykpusteren for å forebygge varroa. Begge rådene sirkulerer blant norske birøktere. Her er hva forskningen faktisk sier.

Hva forskningen viser

Det som omtales som timianstrips er nesten alltid thymol, et virkestoff som opprinnelig kommer fra timianolje, men som i dag stort sett lages syntetisk. De vanligste produktene i Europa er Thymovar (strips), Apiguard (gel) og ApiLife Var (plater med thymol og andre eteriske oljer). Mange svenske birøktere lager også egne varianter med thymolkrystaller på kluter eller svamper.

Thymol virker gjennom damp. Stoffet fordamper i kuben og påvirker nervesystemet til midden. Det rammer bare midd som sitter på voksne bier. Midd i forseglet yngel blir ikke truffet, og derfor går behandlingen over flere uker.

Temperaturen styrer dosen. Under ca. 15 °C fordamper det for lite thymol til å virke godt. Over ca. 30 °C øker risikoen for skade på yngel og dronning.

Effekten varierer svært mye:

• En stor oversiktsartikkel (Imdorf mfl. 1999) fant ofte over 90 % effekt, men understreket at dette bare var dokumentert for enkelte europeiske regioner.
• I Irland ga Thymovar 85 % og ApiLife Var 54 % effekt som høstbehandling i kjølig klima (Coffey & Breen 2013).
• I Canada fjernet Thymovar bare 27 % av middene. Bare 67 % av bifolkene overlevde vinteren, mot 93 % med et annet middel (Al Naggar mfl. 2015).
• I Italia var effekten god i sør, men i nord måtte et forsøk med Thymovar avbrytes fordi bifolkene ble skadet (Baggio mfl. 2004).

Vi har ikke funnet fagfellevurderte feltforsøk med thymol fra Norge eller resten av Norden.

Spørsmålet er også om thymol holder som eneste tiltak. Det finnes ingen studier som viser at thymol alene holder bifolk under skadeterskel over flere år i nordlig klima. Fagmiljøer i Sverige, Finland og Tyskland, og produsenten av Thymovar selv, anbefaler å følge opp med oksalsyre i yngelfri periode.

En god erfaring hos én birøkter kan skyldes lavt varroatrykk, få bifolk i nærheten eller varme sensomre. Varroaskader kommer ofte med ett til to års forsinkelse.

Thymol har også bivirkninger:

• Bifolket kan fjerne egg og unge larver nær kilden, og dronningen kan stanse eggleggingen. Det skjer i perioden der vinterbiene skal lages.
• Ved overdosering eller varme kan bifolket svekkes eller rømme.
• Thymol samles i voksen. Restene i honning er vanligvis små, men honningen kan få bismak hvis den behandles under eller rett før trekk.
• Det er ikke påvist resistens mot thymol.

Brennesle i røykpusteren har langt svakere støtte. Det finnes bare én studie, fra Egypt i 2025 (Sakla mfl.), og den er ikke gjentatt. Der ble 10 gram tørket brennesle brent, og røyken ble stengt inne i kuben. Det er altså ikke vanlig røyking. Studien rapporterer 76 % færre midd på voksne bier.

Studien rapporterer også en enda større effekt på midd i forseglet yngel. Det henger ikke sammen, fordi røyk ikke trenger gjennom celleforseglingen. Studien har med andre ord metodiske svakheter.

Eldre amerikanske forsøk med røyk fra rundt 40 plantearter viste at middene falt av biene, men stort sett overlevde. Midd i yngel ble ikke rammet, og forskerne frarådet metoden (Eischen 1997, Eischen & Vergara 2004).

Vanlig røyking gir for liten dose og for kort eksponering til å ha en forebyggende effekt mot varroa.

Slik bruker du det

• Tell midd jevnlig, gjennom naturlig middfall eller vasking med sukker eller alkohol. La tallene styre behandlingen.
• Bruk biotekniske tiltak gjennom sesongen, som fjerning av droneyngel eller avleggere.
• Behandle med oksalsyre (Api-Bioxal) i yngelfri periode på senhøsten.
• Hvis du vil prøve thymol, må du snakke med veterinær om godkjenningsfritak og vurdere det opp mot preparatene som er godkjent i Norge.
• Bruk gjerne brennesle som røykmateriale, men regn det ikke som et tiltak mot varroa.

Forbehold

Ingen fagfellevurderte nordiske feltforsøk med thymol er funnet. Tallene for kjølig klima kommer fra Irland, Canada og Nord-Italia.

Brenneslestudien er én enkelt studie og må gjentas av uavhengige forskere før man kan si noe om effekt.

Regelverket kan endres. Sjekk DMPs side «Bier og legemidler» for oppdatert status.

Konklusjon

Thymol er et dokumentert varroamiddel med lav restrisiko, men effekten er usikker i vårt klima, og det er ikke lovlig å bruke i Norge uten godkjenningsfritak fra veterinær. Forskningen støtter ikke thymol som eneste tiltak. Brennesle i røykpusteren har ingen dokumentert forebyggende effekt mot varroa.