Varroa i sterke bifolk: når terskelen kommer tidligere
Et bifolk som overvintrer på 8–10 rammer, kan nå skadeterskelen for varroa allerede i slutten av juni eller i juli, ikke i august. Artikkelen viser hvorfor, hvilke terskler som gjelder gjennom sesongen, når og hvordan sterke folk bør behandles, hvordan dette passer med lyngtrekk, og hvilke tegn som viser at virus har tatt overhånd.
Last ned artikkelen som PDF
Varroamidden formerer seg bare i forseglet yngel. Derfor følger middbestanden yngelmengden og hvor lenge folket har yngel. Et sterkt folk har mer yngel over en lengre sesong, og kan nå skadeterskelen flere uker før et middels folk.
Hvorfor sterke folk når terskelen tidligere
Et folk som overvintrer på 8–10 rammer:
- starter yngling tidligere, i Sør-Norge ofte fra februar
- har flere midd ved sesongstart, fordi selv en vinterbehandling med 90–95 % effekt etterlater en rest som står i forhold til vinterbestanden
- lager mer droneyngel, der hver hunnmidd gir nesten dobbelt så mange døtre
- har lengre yngelsesong om høsten i et mildt kystklima
Som regneeksempel: hvis bestanden dobles hver måned, blir 400 midd i midten av april rundt 3 200 midd i midten av juli. Den faktiske veksten varierer med yngelmengde, droneyngel, klima og tilsig fra andre folk. Tyske rådgivere (AFI) bruker som eksempel at et folk med 33 000 bier i juli–august når skadeterskelen ved omtrent 1 000 midd, og regner det om til rundt 5 midd per døgn i naturlig nedfall. Omregningen fra nedfall til totalbestand er usikker, så tallene er grove anslag.
Prosent eller antall midd
Prosenttall tynnes ut i sterke folk om sommeren. 2 % i et folk med 50 000 bier tilsvarer omtrent 1 000 midd på voksne bier. Hvis 50–70 % av middene sitter i forseglet yngel, er totalbestanden rundt 2 000–3 300 midd. Når bistyrken og yngelen avtar mot høsten, havner flere midd på færre bier. Som regneeksempel gir 2 000–3 300 midd på 25 000 bier 8–13 % infestasjon. Antall midd i nedfall gir derfor et bedre bilde i sterke folk enn prosent alene.
Når bier og midd ikke topper samtidig
Bie- og yngeltoppen kommer før middtoppen. Fra august går bier og yngel ned, mens middbestanden fortsatt øker. Da stiger antall midd per bie kraftig, akkurat mens vinterbiene lages. Skade som oppstår i august, kan i praksis ikke repareres.
Om høsten kommer det også midd inn utenfra. Sterke folk røver svake og kollapsende folk og tar med seg midd hjem. I et kystklima med flyvær langt ut i oktober er dette en reell risiko.
Terskler gjennom sesongen
Tersklene under er veiledende grenser fra rådgivningstjenester i Norge og Mellom-Europa. De er utviklet for vanlige produksjonsfolk og er ikke validert for sterke folk under norske forhold.
Publiserte terskler:
- Sveits (apisuisse), april–mai: over 3 midd per døgn regnes som grunn til å behandle straks.
- Sveits (apisuisse), juni: over 10 midd per døgn regnes som grunn til å behandle straks.
- NORBI, uke 25: under 3 midd per døgn betyr lavt angrepsnivå og ikke behov for sommerbehandling (temahefte 2019).
- NORBI, august: over 1 midd per døgn tilsier oksalsyrebehandling seinhøstes (temahefte 2019).
- LAVES Celle, juli: over 10 per døgn i produksjonsfolk og over 5 i avleggere.
- Baden-Württemberg, juli–august: over 5 per døgn tilsier behandling innen en uke, over 10 behandling straks.
- Sveits (apisuisse), etter vinterbehandling: over 500 midd i nedfall innen to uker tyder på høy restbestand.
Faglig vurdering for sterke folk:
Hvis bestanden dobles omtrent hver måned, kan et folk på 8–10 rammer med 3–5 midd per døgn i uke 25 nærme seg eller passere 10 per døgn i slutten av juli. Det taler for å vurdere tiltak tidlig i sterke folk. Dette er en vurdering ut fra populasjonsdynamikk, ikke en offisiell terskel.
Når og hvordan behandle
Hovedgrepet er sommerbehandling rett etter sommerhøsting, senest i siste halvdel av juli. Kombiner to virkemåter der det er mulig.
Yngelavbrudd pluss oksalsyre er mest forutsigbart:
- Bur dronningen i minst 25 dager, eller bruk fangtavle, slik at folket blir yngelfritt.
- Drypp oksalsyre (Api-Bioxal) når folket er yngelfritt: 5 ml per gate med bier, høyst 50 ml per kube. Fordamping anbefales ikke om sommeren.
- Bur rundt 1.–5. juli og slipp dronningen etter minst 25 dager, slik at eggleggingen er i gang i vinterbievinduet.
- Ikke bur sent i august eller september. Det har gitt dårlige resultater i studier.
Maursyre:
- Er det eneste lovlige middelet som dreper midd i forseglet yngel.
- Har svært ujevn effekt. Sterke folk i to kasser er en kjent risikogruppe for svikt.
- Mange tilfeller av kollaps etter maursyre skyldes én behandling i et folk som allerede hadde høyt middtrykk.
- Tell nedfall 2–3 uker etter behandling. Fortsatt høyt nedfall i august tyder på at behandlingen ikke har virket godt nok, og bør avklares med veterinær.
Om vinteren gis oksalsyre i yngelfri periode, i Sør-Norge som regel i slutten av november eller i desember. Hold deg innenfor pakningsvedleggets grenser for antall behandlinger per år. Høyt nedfall etter vinterbehandlingen tilsier tett oppfølging og tidlige tiltak om våren, ikke en ekstra behandling utenfor pakningsvedlegget.
Lyngtrekk og yngelavbrudd
En trekkbie på lyngen i midten av august ble lagt som egg 5–6 uker tidligere. Bur fra 1. juli i minst 25 dager gir derfor nesten ingen nye trekkbier fra rundt 12. august til 5. september, midt i lyngtrekket.
- Siste egg før bur: 1. juli
- Siste klekking: 22. juli. Disse blir trekkbier fra 10.–12. august.
- Første klekking etter frigivelse: rundt 16. august. Disse blir trekkbier fra 5.–8. september.
De første ukene av avbruddet har folket mange trekkbier, fordi ammebier uten yngel går tidlig over til trekk. Problemet kommer i siste halvdel av august, når de gamle trekkbiene slites ut og ikke erstattes.
Alternativer for folk som skal på lyngen:
- Total yngelfjerning med sammenslåing: Ta all yngel ut i en egen enhet rett etter sommerhøsting. Drypp oksalsyre i folket med dronningen innen 1–3 dager. Drypp yngelenheten når all yngel har klekket, rundt dag 21–24. Slå sammen med avispapir i slutten av juli. Dronningen legger hele tiden, og bier fra yngelenheten blir trekkbier i august. Hver enhet har da brukt én av årets to tillatte dryppbehandlinger.
- Maursyre mellom sommer- og lyngtrekk: Yngelen fortsetter. Tell nedfall før flytting. Behandle igjen etter lynghøstingen hvis nedfallet tilsier det.
- Bur ved starten av lyngtrekket: Gir mest lynghonning, men midden går fritt gjennom juli og august. Egner seg best for folk med lavt nedfall i uke 25.
- Yngelavbrudd fra midten av juni: Hullet i trekkbiene havner i slutten av juli. Ofrer slutten av sommertrekket.
Folk med høyt nedfall i uke 25 bør ikke flyttes til lyngen. På en lyngplass med mange bigårder blir de folket som røves i september, og sprer midd til hele plassen.
Kliniske tegn på virusinfeksjon
Når virustegn er synlige, har folket allerede passert et kritisk smittenivå.
- Vingedeformitetsvirus (DWV): krøllete eller stumpete vinger, kort og oppblåst bakkropp og mørkere farge. Bier med symptomer dør ofte innen tre døgn etter klekking. Flere krøplingsbier ved én inspeksjon krever tiltak straks.
- Kronisk bielammelse (CBPV): skjelvende, krypende bier med spredte vinger, eller hårløse, sorte, skinnende bier som angripes av andre bier. Hauger av døde bier ved flyåpningen. Smitter via kontakt og trange forhold, ikke via varroa.
- Akutt bielammelse (ABPV, KBV, IAPV): som CBPV, men biene dør i løpet av 1–2 døgn. Med mye varroa kan folket kollapse raskt uten krøplingsbier, fordi puppene dør før klekking.
- Sekkyngel (SBV): larven dør utstrakt med en væskefylt sekk under huden og et mørkt, oppbøyd hode.
- Svart dronningcellevirus (BQCV): døde dronningceller som mørkner til brunsvart, ofte sammen med nosema.
- Parasittisk middsyndrom (PMS): flekkete yngel, innsunkne og perforerte lokk, gråaktige larver som ikke trekker tråd, og nedgnagde pupper.
Sluttbildet ved varroakollaps er en nesten tom kube om høsten: en liten rest bier med dronning, få døde bier og fullt fôrlager. Forgiftning gir mange døde bier foran kuben. Sult gir bier med hodet inn i cellene og tomt for fôr nær klasen. Nosema gir ekskrementflekker om våren.
Hva forskningen viser
- Folk i små kuber (42 L) hadde lavere varroainfestasjon enn folk i store kuber (168 L) i et toårig forsøk, blant annet fordi de svermet oftere (Loftus, Smith og Seeley 2016).
- Folk behandlet i juli fikk vinterbier som levde lenger, og overlevde bedre enn folk behandlet i september (van Dooremalen et al. 2012).
- Plutselige middøkninger i friske folk falt sammen med røving av kollapsende folk (Peck og Seeley 2019).
- Yngelavbrudd pluss oksalsyre ga 89,6 % effekt ved drypping og 88,3 % ved sublimering i 370 folk i 10 land (Büchler et al. 2020). Studien brukte doser og metoder som ikke alle følger det norske pakningsvedlegget.
- 60 % maursyre ga større variasjon og lavere effekt i kuber med to yngelkasser. 85 % ga jevnere effekt (Steube et al. 2021).
- Oksalsyre i glyserolstrimler ga 90–94 % effekt i Hellas (Kanelis et al. 2023), men bare 56 % i nordlig klima i Canada (Thurston et al. 2025).
- Kronisk bielammelse økte kraftig i England og Wales fra 2007 til 2017, med høyere risiko hos yrkesbirøktere (Budge et al. 2020).
Erfaring fra bigården
I 2026 ble jeg tatt på senga. Så langt i år har jeg måttet avvikle halvparten av bifolkene mine, og prognosen for resten er ikke god.
I mai og juni så alt fint ut. Bifolkene var sterke og utviklet seg normalt. Jeg målte middnivået i begynnelsen av juni og fant under 1 % midd i bifolkene.
I juli og august viste svært mange bifolk tydelige tegn på varroaskade:
- bier med deformerte vinger
- bier med kort bakkropp
- hullete yngelleie
Jeg behandlet bifolkene i juni–juli, og noen i august, med 60 % maursyre (Apifor) i langtidsfordamper over 10 dager. Likevel kom behandlingen for sent.
Hva jeg tror skjedde:
- Mye droneyngel. Jeg produserte droner til instrumentell inseminering. I droneyngel får midden nesten dobbelt så mange døtre per syklus, så bifolk med mye droneyngel kan bygge opp middbestanden svært raskt.
- Reinvasjon. Jeg mistenker at midd ble hentet inn fra bigårder i området der bifolkene ikke behandles, eller bare behandles med oksalsyre i november–desember. Slike bifolk når toppen av middbestanden i august–september, akkurat når mine bifolk røver og bier driver mellom kubene.
Hva erfaringen har lært meg:
- Under 1 % i begynnelsen av juni er ingen garanti. I et sterkt bifolk med 40 000–50 000 bier tilsvarer 1 % rundt 400–500 midd på voksne bier, og i tillegg kommer middene i yngelen.
- En måling i juni må følges opp med en ny måling i juli, særlig i bifolk med mye droneyngel.
- Bifolk som brukes til droneproduksjon, bør regnes som høyrisikofolk og få et eget tiltak så snart droneproduksjonen er over.
- Én maursyrebehandling er ikke nok når middtrykket allerede er høyt. Effekten må måles med nedfallstelling etter behandlingen.
- Varroa er et områdeproblem. Det hjelper lite å behandle riktig i egen bigård hvis nabobigårdene ikke gjør det samme.
Slik bruker du det
Planen bygger på veiledende terskler og faglig vurdering for sterke folk, ikke på offisielle krav. Følg alltid pakningsvedlegget for preparatet du bruker.
- Februar–mars: Tell nedfall etter vinterbehandling. Høyt nedfall tilsier at du planlegger tidlige tiltak om våren.
- April: Tell nedfall i 7 dager. Skjær ut droneyngel hver 7.–10. dag.
- Mai: Tell nedfall eller ta melisvask. Ved stigende nivå: lag avleggere, eller fjern all yngel og drypp oksalsyre i det yngelfrie folket.
- Juni, uke 25: Tell nedfall i 10–14 dager og sammenlign med NORBIs grenser. Bestem hvilke folk som skal på lyngen.
- 1.–15. juli, folk som blir hjemme: Ta melisvask. Bur dronningen i minst 25 dager og drypp oksalsyre når folket er yngelfritt.
- 1.–15. juli, lyngfolk: Total yngelfjerning med drypping i begge enheter, eller maursyre etter sommerhøsting.
- 15.–31. juli: Slå sammen yngelenhet og folk før flytting til lyngen. Tell nedfall etter behandling.
- August: Tell nedfall 2–3 uker etter behandling. Fortsatt høyt nedfall bør avklares med veterinær. Bruk røvebeskyttelse.
- September: Vurder behandling av lyngfolk etter lynghøsting. Steng eller fjern kollapsende folk.
- November–desember: Drypp eller fordamp oksalsyre når folket er yngelfritt, innenfor pakningsvedleggets grenser for antall behandlinger per år.
Forbehold
- Omregningen fra nedfall til total middbestand varierer sterkt mellom kilder og med yngelmengden. Regneeksemplene forutsetter jevn dobling og er illustrasjoner, ikke prognoser for enkeltfolk.
- Tersklene i artikkelen er veiledende og utviklet for vanlige produksjonsfolk. Det finnes ingen validert terskel for 8–10-rammersfolk i Norge, og vurderingene for sterke folk er faglige vurderinger.
- Flere av studiene som omtales, har brukt andre doser og metoder enn det norske pakningsvedlegget. Følg alltid pakningsvedlegget for preparatet du bruker.
- Datoene for lyngtrekk er beregnet ut fra vanlige utviklingstider og må tilpasses lokal blomstring.
Tall fra norsk praksis
I NORBIs spørreundersøkelse om vintertap 2017–2018 svarte 655 birøktere i områder med varroa. Bare 18 % oppga at de vurderte varroamengden i juni, slik NORBI anbefaler, og bare 4 % brukte maursyre som sommerbehandling (Dahle, Birøkteren 10/2018, s. 282).
Vinterbiene produseres i Norge omtrent fra 20. juli til 15. august (Røkholt, NORBI). Midd som angriper puppene i denne perioden, gir vinterbier med kort levetid. Hovedbehandlingen i sterke folk bør derfor være gjort før dette vinduet.
NORBI anbefaler å telle naturlig nedfall av varroa på diagnosebrett i siste halvdel av juni (uke 25), eller alternativt melisvask av 50 g bier i midten av juli (NORBI, temahefte «Varroa og varroabekjempelse», 2019). Ved under 3 midd per døgn i uke 25 regner NORBI angrepsnivået som lavt, uten behov for sommerbehandling. Er nedfallet over 1 midd per døgn i august, anbefaler heftet oksalsyrebehandling seinhøstes. Dette er veiledende terskler, ikke absolutte grenser.
Api-Bioxal (oksalsyre) etter pakningsvedlegget: - Drypping: 5 ml per gate med bier, høyst 50 ml per kube. Høyst to behandlinger per år, om vinteren og/eller vår/sommer i yngelfrie folk. - Fordamping: 2 g per kube, én behandling per år. Fordamping anbefales ikke om sommeren. - Brukes uten honningkasser og ikke i perioden det høstes honning. - Alle folk i bigården behandles samtidig. - Ved sommerbehandling med dronningbur har buring i minst 25 dager gitt best effekt. - Overdosering gir økt bidødelighet og svekket overvintring. - Pulverpakningen er unntatt reseptplikt.
Andre midler: - Apifor (maursyre) er reseptpliktig og skrives ut av veterinær. DMP og NORBI oppgir 2 ml 60 % eller 1,5 ml 85 % per ramme på duk, ved 12–25 °C. - VarroMed og MAQSplus er godkjent, men ikke markedsført. De krever godkjenningsfritak via veterinær. - Tymolpreparater og oksalsyre i glyserolstrimler har ikke norsk godkjenning.
Virusanalyser bestilles via veterinær. Laboklin tilbyr PCR-påvisning av vingedeformitetsvirus (DWV), som tas på hele bier, og kronisk bielammelse (CBPV), som tas på biehoder. Avtal prøvetaking og forsendelse med veterinæren før du tar prøvene. Mistanke om lukket eller åpen yngelråte er meldepliktig til Mattilsynet.
- Api-Bioxal pulver til bikubeoppløsning – pakningsvedlegg (Felleskatalogen)(2025)Åpne kilde
- Infektionskrankheiten – PCR-Erregernachweise (Laboklin)(2025)Åpne kilde
- Varroautfordringer i norsk birøkt (Per Ove Røkholt, NORBI)Åpne kilde
- Varroa og varroabekjempelse, temahefte (NORBI)(2019)Åpne kilde
- Terapianbefaling: behandling av bier mot Varroa destructor (DMP)Åpne kilde
- Laboratorium for bier (NMBU Veterinærhøgskolen)Åpne kilde
- Winter survival of individual honey bees and honey bee colonies depends on level of Varroa destructor infestation (van Dooremalen et al.)(2012)Åpne kilde
- How honey bee colonies survive in the wild: testing the importance of small nests and frequent swarming (Loftus, Smith og Seeley)(2016)Åpne kilde
- Mite bombs or robber lures? (Peck og Seeley)(2019)Åpne kilde
- Summer brood interruption as integrated management strategy for effective Varroa control in Europe (Büchler et al.)(2020)Åpne kilde
- Maursyrebehandling mot varroa, Apidologie (Steube et al.)(2021)Åpne kilde
- Evaluating the efficacy of oxalic acid vaporization and brood interruption in controlling Varroa destructor (Jack et al.)(2020)Åpne kilde
- Oksalsyre i glyserol mot varroa (Kanelis et al.)(2023)Åpne kilde
- Oksalsyre i glyserol i nordlig klima (Thurston et al.)(2025)Åpne kilde
- Chronic bee paralysis as a serious emerging threat to honey bees (Budge et al.)(2020)Åpne kilde
- Varroakonzept (apisuisse)(2023)Åpne kilde
- Varroa Sommerbehandlung (LAVES Celle)(2013)Åpne kilde
- Varroakonzept Baden-Württemberg(2024)Åpne kilde
Skrevet av: M Hillen
Godkjent av: M Hillen
Sist kontrollert: 17. oktober 2026
Relaterte artikler
Du kan ikke behandle det du ikke måler. Her er metodene som gir tall du kan stole på, og terskelverdiene som utløser handling.
Oksalsyre og maursyre virker i hvert sitt tidsvindu. Buring av dronningen gjør det mulig å bruke oksalsyre om sommeren med samme høye effekt som om vinteren, men timingen avgjør hva det koster i honning og biemengde. Her er hva forskningen viser, og hvordan det kan tilpasses norske forhold med sommer- og lyngtrekk.
Oksalsyre, maursyre og melkesyre er alle organiske syrer som dreper varroamidd. Men i Norge er det ikke stoffet som avgjør om bruken er lovlig. Det er produktet, formålet og hvordan det brukes. Her er reglene for hver av de tre syrene.