Varmbygg eller kaldbygg om vinteren – hva vet vi egentlig?
Noen snur kubene til kaldbygg før vinteren, andre holder fast på varmbygg. Begge sider har fornuftige argumenter, men vi har ikke funnet et eneste kontrollert forsøk som sammenligner de to. Her er det vi vet, det som bare er antagelser, og hvordan du kan tenke rundt valget.
Varmbygg betyr at tavlene står parallelt med flyhullet, altså på tvers. Kaldbygg betyr at tavlene står vinkelrett på flyhullet, slik at gangene mellom tavlene går rett innover fra flyhullet.
Argumentet for kaldbygg
Vinterklasen dannes som regel nær flyhullet og arbeider seg oppover og bakover gjennom vinteren. På kaldbygg kan klasen følge tavlene bakover uten å bytte tavlegang. På varmbygg må den flytte seg sideveis fra tavle til tavle for å nå nytt fôr, og det er vanskelig for biene når det er kaldt.
Resultatet kan bli isolasjonssult: klasen blir sittende og sulter i hjel selv om det er fôr noen få centimeter unna.
Argumentet for varmbygg
Den første tavlen står som en vegg mellom flyhullet og klasen og skjermer mot trekk. Argumentet stammer fra tiden med tette bunner. Med nettingbunn, innsnevret flyhull og god isolasjon over er effekten trolig mindre, men den er ikke null.
Hvorfor er kaldbygg så vanlig i Tyskland?
Den tyske tradisjonen var bakbehandlede kuber, der tavlene sto på varmbygg. Da magasinkuber med toppbehandling kom inn, fulgte kaldbygg med. Utbredelsen skyldes altså kubesystem og arbeidsmetode, ikke dokumentert bedre overvintring.
Fôrkaret må følge med
Snur du kassene, må du også tenke på fôrkaret. Biene henter fôret der de når det fra tavlegangene, og da har det mye å si hvor åpningen i fôrkaret sitter i forhold til tavlene. I Norge er det særlig tre typer i bruk:
- Fôrkar med spalte eller oppgang på midten
- Fôrkar med to rør på 5–7 cm i diameter som stikker opp på midten
- Fôrkar med spalte eller oppgang helt ytterst langs kanten
Fôrkar med spalte kan settes med spalten parallelt med tavlene eller snudd 90 grader, på tvers av tavlene.
Står spalten på tvers, går den over alle tavlegangene, og biene når fôret uansett hvor i kassen de sitter. Står spalten parallelt med tavlene, er det bare biene i én eller to tavleganger under spalten som har direkte tilgang. En kantspalte parallelt med tavlene ligger over den ytterste tavlegangen, der det sjelden sitter mange bier når det er kjølig.
Rørfôrkaret gir bare tilgang midt i kassen, uansett tavleretning. Det fungerer godt når bifolket er sterkt og aktivt, men dårligere når biene har trukket seg sammen til en klase som ikke sitter midt under rørene.
Hva forskningen viser
Vi har lett i engelsk og tysk litteratur og har ikke funnet kontrollerte forsøk som sammenligner varmbygg og kaldbygg på vinterdødelighet eller fôrforbruk.
Det som er godt dokumentert, er hvordan vinterklasen fungerer. Biene i klasen produserer varme aktivt, og temperaturen varierer mye mellom kjerne og kant. Klasen er i stadig bevegelse, men evnen til å flytte seg avtar når det er kaldt.
En lærebok utgitt i samarbeid med Norges Birøkterlag (beeB, 2022) sier at kaldbygg gir mer luftgjennomstrømning og at varmbygg foretrekkes i kaldt klima, men oppgir ingen kilder eller data.
En svensk studie av 32 bifolk i LN-kuber målte et fôrforbruk på rundt 0,04 kg per døgn gjennom en mild vinter, og både høyere temperatur og mer lys økte forbruket. Tavleretning var ikke med i studien.
Erfaring fra bigården
Yrkesbirøkter Jens Martin Nybøle, med over 300 kuber, snur kubene til kaldbygg ved innvintring. Marc Hillen har gjort det samme de siste tre vintrene uten å se ulemper. Det er erfaring, ikke forsøksdata.
Slik bruker du det
- Snur du kubene, gjør det før innfôringen, ikke etter. Da henter biene fôret og lagrer det ut fra den tavleretningen de skal overvintre i.
- Sett spalten i fôrkaret på tvers av tavlene, slik at alle tavlegangene får tilgang. Med kantspalte betyr det at spalten ligger over enden av alle tavlene.
- Fôrer du sent, når biene har begynt å samle seg i klase, er fôrkar med spalte på tvers av tavlene å foretrekke framfor rørfôrkar.
- Noter hvilken fôrkartype du bruker og hvordan den står. Uten det er det vanskelig å sammenligne erfaringer med andre.
Forbehold
Vi kjenner ikke til forsøk som har sett på samspillet mellom fôrkartype, spalteretning og tavleretning. Rådene om fôrkaret bygger på hvordan biene får tilgang til fôret, ikke på målte forskjeller.
Det finnes ingen regler i Norge for hvilken vei tavlene skal stå. LN-kassen er kvadratisk (ytre mål 46,2 × 46,2 cm), så den kan snus 90 grader på bunnen uten tilpasning. LN-rammen er lav, bare 22,2 cm, og de fleste overvintrer i to kasser. Det betyr at vinterklasen oftere må krysse fra tavle til tavle eller opp i neste kasse enn i kuber med høye tavler, som Dadant. Lange kuldeperioder gjør det vanskeligere for klasen å flytte seg, og det er da tavleretningen kan få betydning.
- Endothermic heat production in honeybee winter clusters (Stabentheiner mfl., Journal of Experimental Biology)(2003)Åpne kilde
- Winter weight loss of different subspecies of honey bee Apis mellifera colonies in southwestern Sweden (Norrström mfl., PLOS ONE)(2021)Åpne kilde
- Overwintering honey bees: biology and management (Döke mfl., Current Opinion in Insect Science)(2015)Åpne kilde
- Beekeeping – Reference text for a MOOC course (beeB, Erasmus+ / Norges Birøkterlag)(2022)Åpne kilde
Skrevet av: M Hillen
Godkjent av: M Hillen
Sist kontrollert: 23. september 2026
Relaterte artikler
Vintervekt er det viktigste enkelttallet om høsten. Slik finner du riktig mengde for norske forhold.