Nosema (Vairimorpha) – hva vet vi egentlig i dag?

Hva er nosema?

Nosema er encellede, sporedannende parasitter som lever inne i cellene i bienes mellomtarm. De hører til mikrosporidiene, en gruppe som er i slekt med sopp. Honningbia har to arter: Vairimorpha apis og Vairimorpha ceranae. Fram til 2020 het de Nosema apis og Nosema ceranae. Navneskiftet er omdiskutert, men nyere genomanalyser støtter det. Sykdommen heter fortsatt nosemose, og «nosema» går fint i daglig tale.

V. apis ble beskrevet i 1909 og er den opprinnelige parasitten hos vår europeiske honningbie. V. ceranae ble beskrevet i 1996 fra den asiatiske honningbia, Apis cerana, og er senere funnet hos europeiske honningbier over hele verden.

Smitte og livssyklus

Bien får i seg sporer gjennom avføring på tavlene, gjennom mat og vann og ved røving. I mellomtarmen spirer sporen og skyter ut et tynt rør, polfilamentet, som sprøyter parasitten inn i en tarmcelle. Der formerer den seg, og etter omtrent fire døgn er de første nye sporene ferdige. Cellen sprekker, og sporene går ut med avføringen.

Den viktigste smittekilden fra vinter til vår er avføring på tavlene. Biene vasker tavlene, men sporene overlever sommeren på gamle tavler. Det er grunnen til at tavleskifte og rene tavler er de viktigste tiltakene.

Kampen i tarmcellen

Når nosema invaderer en tarmcelle, forsvarer bien seg ved å lage reaktive oksygenforbindelser (ROS), som skal drepe inntrengeren. Parasitten har sitt eget forsvar: antioksidantsystemer som nøytraliserer ROS. Når forskere har slått ut dette forsvaret i forsøk, har sporemengden sunket kraftig. Gode tarmbakterier kan forsterke biens forsvar, og det er én av grunnene til at en sunn tarmflora betyr noe.

Prisen betaler bien. For mye ROS skader også biens egne celler, og sammen med at parasitten ødelegger cellene direkte gir det dårligere næringsopptak, energistress og kortere liv. I et fransk forsøk ga nosema alene ikke tydelig mer oksidativ skade, men i kombinasjon med et insektmiddel økte skaden klart. Nosema blir verst sammen med andre belastninger.

To arter, to sykdomsbilder

V. apis kalles ofte «type A». Smitten topper seg om våren etter lang innesitting, opptrer ofte sammen med bukløp og gir svak våroppbygging. V. ceranae kalles «type C». Den kan være aktiv hele året og gir ofte ingen tydelige tegn før bifolket er svekket.

Sporene til de to artene er nesten like store. I et vanlig lysmikroskop kan du ikke skille dem. Det krever PCR, altså DNA-analyse.

Bukløp er ikke en diagnose

Bukløp har mange årsaker:

• nosema
• amøbe (Malpighamoeba mellificae)
• dårlig, krystallisert eller gjæret vinterfôr
• lang innesitting uten renselsesflukt
• uro i kuben om vinteren
• svekkede bier på grunn av varroa og virus

Bukløp er en god grunn til å ta en prøve, men ikke et bevis på nosema. Har kuben både bukløp og nosema, spres sporene svært effektivt.

Diagnose med mikroskop

Ta 60 eldre bier fra flybrettet eller ytterrammene, ikke unge bier fra yngelen. Ta prøvene til samme tid på dagen hver gang, fordi sporetallet kan nesten dobles fra morgen til midt på dagen. Frys biene, knus bakkroppene grundig i en morter med nøyaktig 1 ml vann per bie, og filtrer gjennom kjøkkenpapir.

Ved 400 ganger forstørrelse ser nosemasporene ut som ovale «riskorn» på 4–6 mikrometer, lyse med mørk kant. Pollenkorn er mye større og runde, ofte med mønster. Gjærceller varierer i størrelse og har ofte knopper. La dråpen roe seg før du leter, og fokuser opp og ned – sporene kan ligge i et annet lag enn bie-restene. Små hvite staver som beveger seg, er ikke nosemasporer.

Se samtidig etter amøbecyster. De er større og rundere enn nosemasporene, og de opptrer ofte sammen med nosema.

Tellekammer og synsfelt

Tellekammeret (hemocytometeret) er standardmetoden, fordi du teller sporer i et kjent volum. Tell sporene i fem store ruter og gang med 50 000. Da får du sporer per bie når du har brukt 1 ml vann per bie. Har du brukt 0,5 ml per bie, ganger du med 25 000. Bruk 10 mikroliter prøve til å fylle én side av kammeret.

Å telle sporer per synsfelt går raskere, men tallet betyr bare noe sammen med en omregningsfaktor for akkurat ditt oppsett. Hvor mye væske du ser, avhenger av mikroskopet, kameraet og hvor tykk dråpen er under dekkglasset. Randy Oliver fant at ca. 5 sporer i hele synsfeltet tilsvarer 1 million sporer per bie. I Norbis dronningtestprogram, som teller på skjermbilder, tilsvarer ca. 1 spore per bilde 1 million. Samme telletall kan altså bety 8 eller 40 millioner. Løsningen er enkel: tell én prøve både i tellekammer og i synsfelt, og regn ut din egen faktor.

Har du sentrifuge, kan du konsentrere en prøve med lav smitte for å finne sporene lettere. Da må du dele tallet på konsentreringsfaktoren etterpå. Kalibreringen gjør du på den ukonsentrerte prøven.

Sporetall er ikke det samme som syk kube

Et sporetall fra 60 bier knust sammen er et gjennomsnitt. Noen få sterkt smittede bier kan dra opp snittet, og to bier fra samme kube kan skille med en faktor på 300. For V. ceranae henger sporetallet dårlig sammen med kubens helse.

Et alternativ er å telle prevalens: knus 10 bier hver for seg og tell hvor mange som er smittet. V. apis regnes som alvorlig når rundt en tredjedel av biene er smittet.

Grensen på 1 million sporer per bie er en gammel tommelfingerregel fra tiden da V. apis var eneste art. Den er ikke en grense mellom syk og frisk. Sporetallet er normalt lavest om høsten og høyest om våren, så tallet må alltid vurderes mot årstiden. Bruk det som en varsellampe og følg samme kube over tid.

Når trenger du PCR?

PCR trengs når du vil vite arten, ved store tap du ikke forstår, og i avlsarbeid der du vil dokumentere smittestatus. PCR er også mer følsomt enn mikroskop. Et negativt mikroskopsvar betyr ikke nødvendigvis et friskt bifolk.

Tiltak

Det finnes ingen godkjent medisin mot nosema i Norge. Det som virker, er å fjerne smittekilden:

• Tavleskifte: flytt bifolket over på rene tavler. Smitten forsvinner når de gamle biene dør.
• Eddiksyre 80 %: damp tomme tavler i en tett stabel, med syren på en klut øverst. Det dreper nosemasporer og amøbecyster. Bruk briller, hansker og maske, og luft godt ut etterpå.
• Varme: 49 °C i 24 timer for tavler og utstyr.
• Flytt aldri tavler fra døde eller svake kuber uten å rengjøre dem først.
• Hold bifolkene sterke: god pollentilgang, ro om vinteren og mulighet for renselsesflukt.
• Hygiene: unngå å knuse bier, gi rent drikkevann og bruk rent verktøy.
• Fôr tidlig, så biene rekker å bearbeide vinterfôret.
• Hold varroa nede. Det er fortsatt den viktigste enkeltfaktoren for vintertap.