Mistanke om meldepliktig sykdom: hva gjør du?

Meld først, undersøk etterpå

Meldeplikten utløses av mistanke, ikke av bekreftet diagnose. Du skal ikke vente på prøvesvar, og du skal ikke først prøve å avgjøre selv om det er åpen eller lukket yngelråte. Symptomene i forseglede celler kan forveksles, og det er Mattilsynet som utreder mistanken.

Slik går du frem

• Ring Mattilsynet på 22 40 00 00 samme dag.

• Lukk kuben og la den stå. Ikke flytt rammer mellom kuber.

• Stopp all flytting av bier, brukt materiell og utbygde vokstavler inn og ut av bigården, lageret og slyngerommet.

• Ikke selg eller gi bort bier, dronninger, voks eller utstyr før saken er avklart.

• Sett opp Mattilsynets varselskilt og begrens adgangen for uvedkommende.

• Oppdater journalen over produksjon, helse og sporbarhet.

• Noter dato, kubenummer, hva du så, og ta bilder av yngeltavlene.

Hva du bør dokumentere med en gang

Dokumentasjon du lager før Mattilsynet kommer, er den mest verdifulle. Ta bilder av tavlene med kubenummer synlig, noter når du sist åpnet kuben, hvilke kuber du har flyttet rammer mellom i sesongen, hvor du har hatt bier på vandring, og hvem du har kjøpt eller solgt bier, dronninger og utstyr til. Dette er grunnlaget både for smittesporingen og for en eventuell erstatningssøknad.

Hva Mattilsynet gjør

Mattilsynet utreder mistanken for å bekrefte eller avkrefte utbrudd. Ved bekreftet smitte kommer det forbud mot å flytte bier, materiell og utbygde vokstavler til og fra bigård, lager og slyngerom. Ved lukket yngelråte innebærer bekjempelsen normalt avliving av biene, destruksjon av kuber og utstyr som ikke kan steriliseres, grundig sanering av lokaler og utstyr, og restriksjoner og smittesporing i en radius på minst tre kilometer rundt bigården. Kontaktbesetninger i vernesonen blir kontaktet og prøvetatt.

Erstatning

Erstatning er ikke automatisk, og du må søke selv.

• Ved pålagt avliving og sanering kan du søke erstatning etter offentlige pålegg. Bier erstattes etter standardiserte satser, materiell etter verdi på påleggstidspunktet, og eget arbeid etter lønnstrinn 48.

• Retten til erstatning gjelder kostnader påløpt etter at Mattilsynet fattet vedtaket. Utgifter fra perioden før vedtaket, for eksempel mens bigården bare er båndlagt, gir ikke rett til erstatning.

• Får du flytterestriksjoner uten pålegg om avliving, finnes en egen ordning. Den beregnes ut fra nedgangen i antall kilo honning det aktuelle året sammenlignet med gjennomsnittet de tre siste årene før restriksjonen.

• Søknadsfristen er seks måneder etter at pålagte tiltak er gjennomført og godkjent av Mattilsynet. Du søker via Altinn, og statsforvalteren behandler saken.

• Erstatning forutsetter at varslingsplikten og vedtak er fulgt, og at du ikke selv forsettlig eller grovt uaktsomt har forårsaket tapet. Dette er en av grunnene til at du skal melde straks.

Forebygging som teller når det smeller

• Registrer alle bigårdsplasser hos Mattilsynet. Uregistrerte bigårder gjør smittesporing vanskelig og svekker din egen sak.

• Merk hver kube med unikt nummer, og bigården med navn, adresse og telefon.

• Før fortløpende liste over alt du sender og mottar av bier, brukt materiell og utbygde vokstavler, med dato, avsender og mottaker. Oppbevar notatene i minst fem år.

• Ikke bruk bieprodukter eller brukt materiell fra andres bigård eller fra utlandet.

• Bytt vokstavler jevnlig og hold hygienen i bigården.

Vanlige feil

Å vente på prøvesvar før man melder. Å flytte rammer mellom kuber for å se om symptomene følger med. Å selge dronninger eller bifolk mens mistanken pågår. Å kaste kubemateriell før Mattilsynet har vurdert saken, slik at grunnlaget for erstatning forsvinner.