Når bør yngeltavlene skiftes ut?
Rådet er å skifte yngeltavlene etter tre til fire år. Men finnes det en målt grense for når smitte og reststoffer i gammel voks blir farlig for biene? Vi har gått gjennom forskningen.
De fleste råd om tavleskifte sier det samme: Yngeltavlene bør ut etter tre til fire år, i praksis ved at omtrent en tredjedel skiftes hvert år. Rådet er godt begrunnet, men det bygger ikke på en målt faregrense. Ingen har funnet et bestemt nivå av sporer, virus eller reststoffer i voks der skaden starter. Anbefalingen hviler på et fåtall forsøk, på kunnskap om hvor lenge smittestoffer overlever, og på erfaring.
Artikkelen oppsummerer forskning fra flere land, blant annet USA, Sverige, Sveits og Saudi-Arabia.
Hva som samler seg i gamle tavler
- Sporer av åpen yngelråte overlever i mange år i voks og larverester. Unge larver kan smittes av under ti sporer.
- Lukket yngelråte kan overleve en tid på celleveggene, men hvor lenge i selve voksen er dårlig undersøkt.
- Nosemasporer følger med avføringsflekker og kan holde seg levedyktige i over ett år.
- Sporer av kalkyngel kan leve svært lenge i kubemateriell, men sykdom krever i tillegg at yngelen blir nedkjølt.
- Bivirus som vingedeformitetsvirus kan påvises på voks og har i forsøk vært smittsomme derfra. I én studie sank virusmengden når tavlene ble lagret i en måned eller mer. Dette gjelder bare virus, ikke bakteriesporer eller soppsporer. Hoveddriveren for virus er likevel varroamidden, ikke voksen.
- Fettløselige varroamidler som fluvalinat og kumafos hoper seg opp i voks og overlever omsmelting. Organiske syrer som maursyre og oksalsyre gjør ikke det.
Finnes det en faregrense?
Ikke for voks. Grensene som finnes, gjelder prøver av bier, honning eller kubesmuld og brukes til å forutsi sykdomsutbrudd. Noen eksempler:
- Åpen yngelråte: rundt 3000 sporer per bie er knyttet til kliniske symptomer. I slynget honning regnes under 2 sporer per gram som lav risiko og 100 eller mer som høy risiko.
- Lukket yngelråte: rundt 50 000 bakterier per bie er foreslått, men forfatterne kaller selv grensen kunstig.
- Nosema: grensen på én million sporer per bie brukes mye, men er aldri skikkelig validert.
Rådet om tre til fire år er altså et føre-var-råd, ikke en dose-respons-grense.
Betyr det noe for vinterstyrken?
Vinterbiene klekkes fra yngelen i august og september. Mindre yngelareal og lettere bier i den perioden vil i teorien gi en svakere vinterklynge. Ingen av studiene har målt dette direkte, så det er en rimelig hypotese og ikke et påvist funn.
Timingen er viktig: Byggevoks blir ikke bygget ut om høsten. Skal vinterbiene vokse opp i nyere voks, må fornyelsen skje i mai og juni.
Hva forskningen viser
- I et amerikansk forsøk (Berry og Delaplane, 2001) produserte kolonier på nye tavler om lag 20 prosent mer yngel enn kolonier på gamle tavler, og de unge biene var rundt 8 prosent tyngre.
- I det samme forsøket var overlevelsen per celle derimot høyere i gamle tavler, trolig på grunn av yngelferomoner i voksen. Netto ga de nye tavlene likevel mest yngel.
- Forsøk i Saudi-Arabia (Taha og medarbeidere, 2020 og 2021) fant fallende yngel, honning og biestørrelse med økende tavlealder fra ett til fire år og eldre. Effektene var uvanlig store, og forsøkene er gjort i varmt klima.
- Et svensk femårsforsøk (Fries, 1988) fant mer nosema om våren i kolonier på gamle tavler enn i kolonier som ble overvintret på byggevoks. Det var ingen sikker forskjell i yngelproduksjon eller honningavling.
- Kalkyngel er funnet hyppigere på svært gamle yngeltavler enn på byggevoks og honningtavler (Koenig og medarbeidere, 1986).
- For hver yngelgenerasjon blir en kokong liggende igjen. Cellene blir trangere og tavlene tyngre. I ett forsøk var cellediameteren 4,9 mm i nye og 4,6 mm i gamle tavler.
Slik bruker du det
- Merk rammene med årstall på toppslåa.
- Ta ut de tre til fire eldste yngeltavlene per kube hvert år, ved innsnevring om høsten eller tidlig vår. Det tilsvarer omtrent 30 prosent, slik Norges Birøkterlag anbefaler.
- Gi byggevoks i yngelrommet i mai og juni, når biene bygger villig.
- Ta ut med en gang, uansett alder: tunge tavler med tykke kokonglag og trange celler, tavler med mye dronebygg, skadde tavler, tavler med kalkyngel eller avføringsflekker, og tavler fra kuber med uforklarlig yngelsvikt. Fargen alene er et dårlig mål, for tavlene blir mørke etter noen få yngelomganger.
- Dronetavler, for eksempel på parestasjoner, kan gjerne byttes oftere. Varroa foretrekker dronyngel, og dronenes kvalitet er viktig.
- Tavler fra kolonier som har dødd: Vet du ikke hvorfor kuben døde, skal tavlene smeltes og ikke brukes igjen. Ved mistanke om yngelråte skal du kontakte Mattilsynet. Bare når dødsårsaken er kjent og ikke smittsom, for eksempel sult, kan tavlene vurderes for gjenbruk. Lagring reduserer mengden virus, men sporer av yngelråte, nosema og kalkyngel overlever i årevis.
- Lyse honningtavler som aldri har hatt yngel, kan brukes i mange år.
- Hold egen voks i et lukket kretsløp, og unngå voks med ukjent opphav.
- God varroakontroll betyr mer for virustrykket enn tavleskifte.
- Bruk sunn fornuft og egne observasjoner i tillegg. Rådene over er en ramme, ikke en fasit.
Forbehold
- Det finnes få kontrollerte forsøk på tavlealder, og flere av dem er gjort i varmt klima.
- Det svenske nosemaforsøket er fra 1988, før Nosema ceranae ble vanlig.
- Ingen studie har målt sammenhengen mellom tavlealder og vinteroverlevelse direkte.
- Flere av grenseverdiene for smitte er gjengitt fra sekundærkilder.
All voks som presses til byggevoks for bruk i bikuber skal være varmebehandlet ved minst 120 °C i 30 minutter (autoklavering), jf. birøktforskriften § 8. Vanlig smelting under 100 °C dreper ikke sporene som gir åpen yngelråte. Et høringsforslag har tatt til orde for å fjerne dette kravet, og Norges Birøkterlag har protestert. Sjekk gjeldende tekst på Lovdata.
Import av bivoks til bruk i bikuber er strengt regulert, så i praksis brukes norsk, autoklavert voks.
Det finnes ingen grenseverdi i regelverket for rester av varroamidler i bivoks. Autoklavering er et smittetiltak og fjerner ikke fettløselige stoffer som fluvalinat og kumafos. At norsk voks er relativt ren, skyldes lav bruk av syntetiske varroamidler og at voksen ikke blandes med import, ikke et lovkrav.
I økologisk birøkt kan bare naturlige stoffer som maursyre, oksalsyre og tymol brukes i kubene, og voksen skal helst komme fra økologiske bigårder.
Ved påvist åpen eller lukket yngelråte gjelder Mattilsynets pålegg, ikke vanlig tavlerotasjon.
- The relationship between comb age and performance of honey bee colonies (Berry & Delaplane) (2001)Åpne kilde
- Comb replacement and Nosema disease in honey bee colonies (Fries)(1988)Åpne kilde
- The relationship between comb age and performance of honey bee colonies (Taha & Al-Kahtani) (2020)Åpne kilde
- Comb age significantly influences the productivity of the honeybee colony (Taha mfl.) (2021)Åpne kilde
- An overview of the adverse impacts of old combs on honeybee colonies (Meng mfl.)(2025)Åpne kilde
- Sub-lethal effects of pesticide residues in brood comb on worker honey bee development and longevity (Wu mfl.)(2011)Åpne kilde
- Treatment of waxborne honey bee viruses using time, temperature and electron-beam irradiation(2024)Åpne kilde
- Establishment of apiary-level risk of American foulbrood through detection of P. larvae spores in honey (2022)Åpne kilde
- Detection of Melissococcus plutonius in bees (Roetschi mfl.)(2008)Åpne kilde
- Significant, but not biologically relevant: Nosema ceranae infections and winter losses (Genersch mfl.)(2023)Åpne kilde
- Wabenbauerneuerung (apisuisse/Bienengesundheitsdienst)(2022)Åpne kilde
- Amerikansk yngelröta (Jordbruksverket)(2023)Åpne kilde
- Lover og regler (Norges Birøkterlag)Åpne kilde
Skrevet av: M Hillen
Godkjent av: M Hillen
Sist kontrollert: 12. oktober 2026
Relaterte artikler
Åpen og lukket yngelråte er meldepliktig. Her er rekkefølgen du skal følge, hva Mattilsynet gjør videre, og hva du har krav på.