Hva koster det å produsere en dronning?
En dronning koster mer å produsere enn de fleste tror, og prisforskjellen mellom en friparet og en inseminert dronning handler om kontroll over farsiden. Her er tallene fra EurBeST og Harbo, og hva de betyr med norske timepriser.
Tre måter å pare en dronning
- Friparet: dronningen parer seg fritt med droner i området. Billigst, men farsiden er ukjent.
- Kontrollert paring: dronningen pares på en isolert parringsstasjon der bare utvalgte droner finnes. Farsiden er kjent på gruppenivå, men krever transport, parringskasser og tilgang til stasjon.
- Inseminert: sæd fra utvalgte droner overføres med instrument. Full kontroll over farsiden, men krever utstyr, opplæring og mye spesialistarbeid.
Hva koster en dronning i Europa?
Beløpene er regnet om til norske kroner med kurs ca. 11,5 kr per euro.
EurBeST-studien samlet inn kostnadstall fra 20 dronningprodusenter og 20 testere i Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia og Polen i perioden 2018–2021.
- Produksjon av en dronning (oppal og paring) kostet i snitt ca. 260 kr (22,58 €). Spennet var fra ca. 95 kr (8,22 €) i Polen til ca. 430 kr (37,30 €) i Frankrike.
- Med testing av bifolk og beregning av avlsverdier ble totalkostnaden ca. 2 600 kr per dronning (224 €). Tyskland og Frankrike lå høyest, rundt 3 600 kr (312 €).
Polen trekker snittet kraftig ned på grunn av lave lønnskostnader. Norske kostnader ligger nærmere Tyskland og Frankrike.
Hvor lang tid tar en inseminert dronning?
John Harbo tidfestet hvert trinn i produksjonen av inseminerte dronninger, i grupper på 40 eller flere:
- Produksjon, bur og lagring av droner: 10 sekunder per drone
- Sædinnsamling: 50 sekunder per µl, eller 1,2 minutter per µl når man regner med droner som ikke gir sæd
- Oppal av dronningcelle: 4 minutter
- Merking og lagring av dronning: 2 minutter
- Inseminering, inkludert transport til og fra lagringskolonien: 3 minutter
Totalt per dronning:
- Én inseminering med 3 µl: 13,1 minutter
- Én inseminering med 8 µl: 19,1 minutter
- To insemineringer med 3 µl: 19,7 minutter
For dronninger som går fritt i små kolonier, må man legge til ca. 2 minutter for å finne og hente dronningen. Med 8 µl blir det ca. 21 minutter.
Tallene inkluderer ikke innlogging, tap av dronninger etter inseminering, drift av kolonier eller utstyr.
Eksempel med norske timepriser
Med Harbos tall for 8 µl til frittgående dronninger:
- Oppal og merking (6 minutter) til 700 kr timen: ca. 70 kr
- Sædinnsamling og inseminering (ca. 15 minutter) til 1 300 kr timen: ca. 325 kr
- Arbeid per inseminert dronning: ca. 395 kr
Mister du 20 % av dronningene underveis, blir arbeidskostnaden per levert dronning ca. 490 kr. I tillegg kommer dronekolonier, parringskasser, utstyr, CO₂, reiser og administrasjon.
Gir inseminering bedre avlsframgang?
Kontroll over paringen er avgjørende for framgang i avlsarbeid. Uten kontroll over farsiden forsvinner mye av seleksjonen på morsiden.
En simuleringsstudie fra 2023 fant at inseminering ga opptil 42 % høyere avlsframgang enn parringsstasjoner etter 70 år, særlig der det finnes få parringsplasser. Hovedgrunnen er kortere generasjonsintervall på farsiden: to år med inseminering mot tre år med parringsstasjon. Innavlen var på samme nivå.
En praktisk studie fra Frankrike fant derimot at avlsframgangen med inseminerte dronninger var lik eller lavere enn med styrt paring, avhengig av egenskap.
Inseminering gir altså potensial for raskere framgang, men det avhenger av avlsprogrammet, ikke av teknikken alene.
Slik bruker du det
- Regn ut din egen kostpris per dronning før du setter pris. Bruk Harbos tider som utgangspunkt og juster etter egen erfaring.
- Skill mellom timepris for ordinært avlsarbeid og spesialistarbeid.
- Ta med tap. En dronning som ikke blir levert, har likevel kostet arbeid.
- Prisen på en inseminert dronning fra et testet avlsprogram skal gjenspeile kontrollen over farsiden og arbeidet med testing, ikke bare selve insemineringen.
Tall fra norsk praksis
Registreringer fra egen dronningavl i Mandal. Tallene for oppal og klekking er fra juli 2025, fra kontrollgruppen i et forsøk med 216 omlarvede larver, der gruppen fikk bare sukkersirup 1:1,3 uten tilskudd. Tallene for paring er fra sesongen 2026.
- Omlarvet: 72 larver (Doolittle, ca. 12 timer gamle larver, vokskopper 8,8 mm)
- Godtatt: 92 % (ca. 66 celler)
- Forseglet: 89 % (ca. 64 celler)
- Klekket: 82 % (ca. 59 dronninger)
- Snittvekt ved klekking: 254 mg, godt over kvalitetsgrensen på 210 mg
Fra omlarving til klekket dronning gikk altså rundt 20 % tapt. Det betyr at hver klekket dronning må bære kostnaden for omtrent 1,2 omlarvede larver.
Dronningene ble friparet, og paringsprosenten i 2026 var 100 %. Enkelte dronninger gikk tapt etter paring på grunn av håndtering, ikke på grunn av paringen.
Eksempel på arbeidskostnad
Timepris for arbeid og avlsmateriale (Sklenar carnica): 750 kr.
Med Harbos tider for oppal (4 minutter per celle) og merking (2 minutter per dronning), og 20 % tap fra omlarving til klekking:
- Oppal per klekket dronning: ca. 5 minutter
- Merking og lagring: 2 minutter
- Arbeid per jomfrudronning: ca. 7 minutter, eller ca. 90 kr
I tillegg kommer drift av parringskasser, fôr, utstyr og tiden fra klekking til paret dronning er klar for levering.
Forbehold
- EurBeST-tallene er fra 2018–2021, før prisøkningene de siste årene.
- Harbos tider gjelder erfarne inseminører med rasjonell drift i store grupper. Nybegynnere bruker mer tid, og sædinnsamlingen kan lett ta dobbelt så lang tid med dårlige droner.
- Tallet på 42 % høyere avlsframgang kommer fra simuleringer over 70 år, ikke fra målinger i praksis.
- Eksempelberegningen med norske timepriser er vår egen, ikke et funn fra studiene.
Tallene i artikkelen er fra Europa og USA. Norske lønns- og driftskostnader er høyere, og en dronningavler som driver som næring må bruke en timepris som dekker lønn, feriepenger, pensjon, forsikring, utstyr og tid som ikke kan faktureres. For ordinært avlsarbeid er 700 kr timen et rimelig nivå, for spesialistarbeid som inseminering og testing opptil 1 300 kr.
Produksjonstilskudd gis per overvintringsdyktig bifolk, ikke per dronning. Parringskasser vil normalt ikke telle med.
Dronninger er ikke næringsmidler, og omsetning av dronninger faller normalt under alminnelig mva-sats, ikke matmomsen på 15 %. Sjekk med regnskapsfører.
Flytting og salg av bier og dronninger er regulert av Mattilsynet, og sonebestemmelser kan begrense hvor dronninger kan sendes. Sjekk gjeldende regler før salg.
- Dimitrov mfl.: Economic aspects of honey bee queen breeding: insights from a European study(2024)Åpne kilde
- Harbo: Propagation and instrumental insemination. I: Rinderer (red.), Bee Genetics and Breeding(1986)
- Du mfl.: The Potential of Instrumental Insemination for Sustainable Honeybee Breeding(2023)Åpne kilde
- Plate mfl.: The importance of controlled mating in honeybee breeding(2019)Åpne kilde
- Observation of Genetic Gain with Instrumental Insemination of Honeybee Queens(2023)Åpne kilde
Skrevet av: M Hillen
Godkjent av: M Hillen
Sist kontrollert: 19. september 2026
Relaterte artikler
Du trenger ikke se dronningen for å vite om hun gjør jobben. Se på yngelleiet.
Ung dronning gir mindre sverming, sterkere kube og lavere vintertap. Her er intervallet, fargekoden og det som faktisk er dokumentert.
Tunge dronninger blir oftere akseptert og bygger kuben raskere. Her er tallene fra forsøket, og hva de betyr i praksis.