Store dronninger gjør en stor forskjell
Tunge dronninger blir oftere akseptert og bygger kuben raskere. Her er tallene fra forsøket, og hva de betyr i praksis.
Forsøket
Akyol, Yeninar og Kaftanoglu delte 90 dronninger i tre grupper etter vekt ved klekking: tunge (207,6 mg), middels (193,5 mg) og lette (175,0 mg). Dronningene ble fulgt fra klekking, gjennom paring og eggleggingsstart. Etter 30 døgn med egglegging ble de flyttet til nye, dronningløse kuber, og yngelarealet ble målt 30 døgn etter innsettingen.
Resultatene
- Aksept ved innsetting: 93,3 %, 86,7 % og 66,7 %
- Paringsrate: 93,3 %, 90,0 % og 83,3 % (forskjellen var ikke statistisk signifikant)
- Eggleggingsstart etter klekking: 8,5, 8,8 og 9,8 døgn
- Spermatekadiameter: 1,25, 1,06 og 0,86 mm
- Antall spermier i spermateka: 5,2, 4,8 og 4,2 millioner
- Yngelareal 30 døgn etter innsetting i ny kube: 6605, 5571 og 4520 kvadratcentimeter
Hva tallene betyr i praksis
Aksepten er det mest håndfaste. Én av tre lette dronninger blir ikke akseptert. Setter du inn ti lette dronninger, taper du statistisk sett tre av dem. Setter du inn ti tunge, taper du under én. For en avler som setter inn hundre dronninger i sesongen, er forskjellen rundt 27 kuber som må gjøres om igjen.
Yngelarealet er det som betyr mest over tid. 6605 mot 4520 kvadratcentimeter er 46 prosent mer yngel. Yngelareal omsettes direkte i antall bier som klekkes. Sammenhengen videre til honningavling ble ikke målt i denne studien, og den er heller ikke entydig i litteraturen: noen studier finner høy genetisk korrelasjon mellom yngelareal og avling, andre får den ikke bekreftet. Forspranget bygger seg dessuten opp, siden flere bier gir mer fôring og mer varme, som igjen gir mer yngel.
De to tingene henger sammen. Store dronninger blir oftere akseptert, og de bygger kuben raskere når de først er i gang.
Hvorfor vekten forteller så mye
Vekt ved klekking er ikke en egenskap i seg selv, men en synlig følge av hvordan larven ble fôret. En larve som har fått rikelig med fôrsaft gjennom hele utviklingen, får større spermateka og høyere vekt. Andre studier, blant andre Woyke (1971), finner at tunge dronninger også har flere eggrør. Det ble ikke målt i denne studien.
Forfatterne understreker at vekten ikke bare forteller om oppdrettet. Siden dronningene pares med mange droner, kan vektforskjeller også skyldes arv fra farssiden, i tillegg til larvealder ved omlarving og forskjeller mellom cellebyggere.
Nettopp derfor er målet nyttig. Du kan veie dronningen uten å skade henne, og få et anslag på egenskaper du ellers måtte avlive henne for å måle.
Slik bruker du det i egen avl
- Vei ved klekking, ikke senere. Dronningen taper vekt raskt, så vei så tidlig som mulig. (Praktisk erfaring, ikke et funn fra studien.)
- Bruk vekt med 1 mg oppløsning. En kjøkkenvekt er ikke presis nok.
- Noter vekt per dronning med cellenummer, ikke som gjennomsnitt for kullet.
- Sett en nedre grense og kass det som ligger under. Grensen bør du finne i eget materiale, ikke hente fra dette forsøket.
- Faller hele kullet i vekt, se først på cellebyggeren og larvealderen. Enkeltdronninger kan også variere av genetiske årsaker.
Det du styrer i oppdrettet
- Larvealder ved omlarving. Yngst mulig larve gir tyngst dronning.
- Cellebyggerens styrke og fôrtilgang gjennom hele perioden.
- Antall celler per cellebygger. For mange celler gir dårligere fôring per celle.
- Temperatur og ro i oppdrettsenheten.
Forbehold ved studien
Studien oppgir korrelasjoner mellom vekt og spermatekadiameter på r = 0,98 og mellom vekt og spermantall på r = 0,97. Så høye verdier er uvanlige i biologiske data, og de bør ikke brukes videre. Gruppeforskjellene er robuste, korrelasjonskoeffisientene er det ikke.
Tallene bygger dessuten på få dyr i hver måling: aksepten på 15 dronninger per gruppe, spermateka og yngelareal på 10 per gruppe. Dette er én studie, på én underart, på ett sted, i én sesong. Effektretningen er godt bekreftet av andre studier. Tallstørrelsene er det ikke.
En liten detalj: figur 1 i artikkelen viser yngelareal mellom 700 og 1700 kvadratcentimeter, mens tabellen oppgir 4520 til 6605. Det er en feil i originalartikkelen.
Erfaring fra bigården
Tall fra norsk praksis
Tallene over er fra Tyrkia. Her er registreringer fra egen produksjon i Norge, som viser hvorfor du ikke kan bruke fremmede vektklasser direkte.
2025 (Mandal, juli): 101 dronninger, snitt 250 mg, spennvidde 178–287 mg. Oppdrett med voksceller (8,8 mm) og Doolittle-omlarving, lagt til en trekkfattig periode i juli.
2026: 31 dronninger av Sklenar carnica (H47 og G10), snitt 233,5 mg, median 236 mg, SD 14,3 mg (CV 6,1 %), spennvidde 207–260 mg.
Til sammenligning ligger den letteste dronningen i 2026-materialet omtrent på nivå med gjennomsnittet i studiens tyngste gruppe (207,6 mg). Begge årene havner altså over hele skalaen i det tyrkiske forsøket. Vektklassene derfra skiller ingenting her, og en nedre grense hentet fra studien ville ikke luket ut noe.
Det sier ikke at dronningene er bedre. Det sier at oppdrettssystem, rase og forhold er forskjellige, og at grensen må settes i eget materiale.
Forskjellen mellom årene (250 mot 233,5 mg) skal ikke tolkes som en trend. Oppdrettsopplegg, antall dronninger, sesong, trekk og cellebyggere var ulike, og ingenting ble holdt fast mellom årene. Dette er to øyeblikksbilder, ikke en utvikling.
Spredningen er kanskje mer interessant enn snittet. En CV på rundt 6 % i 2026 betyr jevne kull, og det tyder på at cellebyggerne og larvealderen holder jevn standard. Faller snittet eller øker spredningen i et kull, er det verdt å se på oppdrettsenheten før man mistenker linja.
Et eksempel på nettopp det: i et oppdrettsforsøk i 2025 ble tre startkolonier brukt parallelt. Den ene ga systematisk svakere resultater på alt som ble målt: kortere og lettere dronningceller (i snitt 27 mm mot 32 mm), lettere dronninger (221 mg mot 248 og 254 mg) og lavere klekkefrekvens (84 % mot 99,6 og 100 %).
Dette var ikke et forsøk på å teste cellebyggere, og gruppene skilte seg på flere måter samtidig, så effekten kan ikke tallfestes. Men mønsteret er tydelig: når cellestørrelsen, dronningvekten og klekkefrekvensen faller sammen, peker det mot oppdrettsenheten. Det er nettopp slikt vekt ved klekking egner seg til å avsløre.
Aksept handler om mer enn vekt
Studien måler bare vekt mot aksept, og finner en tydelig sammenheng. I praksis er innføringsmetoden minst like avgjørende.
Erfaringen fra egen produksjon er at dronningene stort sett blir akseptert, og at de gangene det svikter, som regel skyldes at kuben ikke var klar: cellene var ikke brutt ned, eller det hadde gått for lang tid, slik at bifolket hadde startet egen dronningoppdrett eller allerede hadde en jomfru.
Det er i tråd med det forfatterne selv skriver. De peker på at gamle eller jomfruelige dronninger i kuben nesten alltid fører til avvisning, og anbefaler å gå gjennom kuben 7–8 dager etter innsetting og bryte ned alle nye dronningceller.
Praktisk betyr det at vekten er den siste av flere forklaringer på en mislykket innføring. Sjekk først timing, nedbryting av celler og om bifolket allerede har startet på egen hånd. Tunge dronninger gir et bedre utgangspunkt, men de redder ikke en innføring som kommer for sent.
Tall fra norsk praksis
Tall fra norsk praksis
Tallene over er fra Tyrkia. Her er registreringer fra egen produksjon i Norge, som viser hvorfor du ikke kan bruke fremmede vektklasser direkte.
2025 (Mandal, juli): 101 dronninger, snitt 250 mg, spennvidde 178–287 mg. Oppdrett med voksceller (8,8 mm) og Doolittle-omlarving, lagt til en trekkfattig periode i juli.
2026: 31 dronninger av Sklenar carnica (H47 og G10), snitt 233,5 mg, median 236 mg, SD 14,3 mg (CV 6,1 %), spennvidde 207–260 mg.
Til sammenligning ligger den letteste dronningen i 2026-materialet omtrent på nivå med gjennomsnittet i studiens tyngste gruppe (207,6 mg). Begge årene havner altså over hele skalaen i det tyrkiske forsøket. Vektklassene derfra skiller ingenting her, og en nedre grense hentet fra studien ville ikke luket ut noe.
Det sier ikke at dronningene er bedre. Det sier at oppdrettssystem, rase og forhold er forskjellige, og at grensen må settes i eget materiale.
Forskjellen mellom årene (250 mot 233,5 mg) skal ikke tolkes som en trend. Oppdrettsopplegg, antall dronninger, sesong, trekk og cellebyggere var ulike, og ingenting ble holdt fast mellom årene. Dette er to øyeblikksbilder, ikke en utvikling.
Spredningen er kanskje mer interessant enn snittet. En CV på rundt 6 % i 2026 betyr jevne kull, og det tyder på at cellebyggerne, larvealderen og fôringen holder jevn standard. Faller snittet eller øker spredningen i et kull, er det verdt å se på oppdrettsenheten før man mistenker linja.
Forsøket ble gjort i Tyrkia på Apis mellifera anatoliaca (Muğla-økotypen), under helt andre klimaforhold enn våre. Tallene kan derfor ikke overføres direkte til norske carnica- eller buckfastdronninger. Retningen i funnene er likevel bekreftet av flere uavhengige studier, blant andre Woyke (1971).
En vurdering fra vår side: for norske forhold er dette særlig relevant fordi paringsvinduet er kort. En dronning som klekkes lett og pares i kjølig vær, får to ulemper som trekker samme vei, lavere spermantall og færre paringsflukter. Dette er vår slutning, ikke et funn fra studien.
Dronningvekt er ikke et regulert kvalitetsmål i Norge. Det finnes ingen norsk standard å måle mot, så tallene du samler er først og fremst nyttige som sammenligning mellom dine egne kull.
- Akyol, Yeninar & Kaftanoglu: Live weight of queen honey bees (Apis mellifera L.) predicts reproductive characteristics(2008)Åpne kilde
- Hatjina m.fl.: A review of methods used in some European countries for assessing the quality of honey bee queens(2014)Åpne kilde
Skrevet av: M Hillen
Godkjent av: M Hillen
Sist kontrollert: 19. september 2026
Relaterte artikler
Du trenger ikke se dronningen for å vite om hun gjør jobben. Se på yngelleiet.
Ung dronning gir mindre sverming, sterkere kube og lavere vintertap. Her er intervallet, fargekoden og det som faktisk er dokumentert.