Slik vurderer du dronningens kvalitet
Du trenger ikke se dronningen for å vite om hun gjør jobben. Se på yngelleiet.
Yngelleiet er kvitteringen
Dronningen selv forteller deg lite. Yngelleiet forteller deg alt om hva hun faktisk har gjort de siste tre ukene.
- Tett, sammenhengende forseglet yngel med få tomme celler er hovedkriteriet.
- Yngelen skal ligge i konsentriske sirkler, med egg i midten og eldre yngel utover.
- Ett egg per celle, plassert i bunnen av cellen.
- Yngelleiet skal fylle tavla, ikke ligge som flekker i hjørnene.
- Se på forholdet mellom dekket og udekket yngel. Mye forseglet yngel og lite egg i juni betyr at eggleggingen har stanset.
Spettet yngel: skill mellom årsakene
Spettet yngelleie er det vanligste tegnet folk leser som dårlig dronning, men årsakene er flere og har ulik konsekvens.
- Rundt halvparten av cellene tomme, jevnt fordelt, tyder på innavl. Woyke viste at diploide dronelarver blir spist av arbeiderne kort tid etter klekking. Deler dronningen ett kjønnsallel med dronene hun paret seg med, dør halvparten av den befruktede yngelen på denne måten. Dette er det mest undervurderte funnet for oss som driver avl i små populasjoner.
- Uregelmessig spetting med sunkne eller gjennombitte cellelokk peker mot sykdom, ikke mot dronningen.
- Spetting bare i ytterkant av leiet skyldes ofte kulde eller for lite bier til å dekke yngelen.
- Tomme celler med rester av fôrsaft eller inntørkede larver skyldes noe annet enn dronningens eggleggingsevne.
Konklusjonen er at yngelmønster alene ikke er nok. Du må vite hvorfor cellene er tomme.
Fysiske mål fra litteraturen
Forskningen på dronningkvalitet har kretset rundt noen få parametere, og de henger tett sammen.
- Vekt ved klekking er det enkleste målet. Tyngre dronninger får større spermateka og flere spermier i den. Dette er funnet av blant andre Woyke (1971) og Bieńkowska m.fl. (2008, 2009).
- Sammenhengen mellom vekt og spermatekadiameter er godt dokumentert, med korrelasjoner rundt r = 0,6 i uavhengige forsøk.
- Ett tyrkisk forsøk delte dronninger i tunge (208 mg), middels (193 mg) og lette (175 mg). Aksepten ved innsetting var henholdsvis 93, 87 og 67 prosent. Eggleggingen startet etter 8,5, 8,8 og 9,8 døgn. Spermantallet var 5,2, 4,8 og 4,2 millioner. Yngelarealet 30 døgn etter eggleggingsstart var 6605, 5571 og 4520 kvadratcentimeter.
- Tidlig eggleggingsstart henger sammen med vekt, vist blant annet av Siuda og Wilde (2006).
Det praktiske poenget: veier du dronningene ved klekking, har du et mål som forutsier både aksept, spermantall og yngelareal, uten å avlive dronningen.
Det du gjør under oppdrettet avgjør mest
- Larvealder ved omlarving påvirker antall eggrør, spermatekastørrelse og vekt. Woyke dokumenterte dette gjennom flere arbeider fra 1960-tallet. Omlarv fra yngst mulig larve.
- Cellebyggeren må ha overskudd av bier og fôr gjennom hele perioden.
- Dronninger som holdes i små bur med rundt 25 følgebier etter inseminering, får færre spermier i spermateka fordi de ikke klarer å tømme eggledere for overskuddssæd. Dette er vist av Woyke og Jasiński over flere arbeider, og av Bieńkowska og Panasiuk (2006). Bank dronningene i sterke enheter, ikke i små bur, når det er mulig.
- Temperaturforhold under droneutviklingen påvirker sædkvaliteten og dermed hvor mange spermier som når spermateka. Bieńkowska m.fl. (2011) viste dette eksperimentelt.
Slik vurderer du i praksis
- Ved klekking: vei dronningen. Noter vekten per dronning, ikke som gjennomsnitt for kullet.
- Ved eggleggingsstart: noter antall døgn fra klekking. Over ti døgn i en normal sesong er et varsel.
- Tre uker etter eggleggingsstart: vurder yngelmønster og areal. Dette er den første reelle kvalitetsvurderingen.
- Ved innvintring: vurder bistyrke, som summerer opp dronningens sesong bedre enn en enkelt yngelvurdering.
- Ved første vårgjennomgang: se på hvor raskt hun kommer i gang. Dette skiller de gode fra de middelmådige tydeligere enn noe annet enkeltmål.
Vanlige feil
Å vurdere dronningen ut fra utseende og størrelse i kuben. Å bedømme yngelmønster i en kube som nettopp har vært kald eller sulten. Å tolke all spetting som sykdom, eller all spetting som innavl. Å vurdere et kull dronninger på gjennomsnitt i stedet for individuelt. Å konkludere på grunnlag av én gjennomgang.
Norsk klima setter rammene. Paringsvinduet er kort, og dronninger som klekkes sent eller pares i kjølig, vekslende vær får færre paringsflukter. Det gir lavere spermantall og dermed kortere funksjonell levetid, selv om dronningen legger normalt første sesong. En dronning som virker god i august, kan være tom i mai.
Skal honningen godkjennes som norsk (KSL-honning), må dronning og bifolk være norske. Importerte dronningegg og importert dronesæd er tillatt, men importerte dronninger og dronningceller gjør ikke produksjonen norsk.
Vandring inn og ut av reinavlsområder og områder rundt parestasjoner er regulert. Flytting inn eller ut av et reinavlsområde skal meldes til birøkterlaget i fylket innen 1. oktober samme år, og vandring ved parestasjoner krever skriftlig tillatelse fra Norges Birøkterlag.
- Hatjina m.fl.: A review of methods used in some European countries for assessing the quality of honey bee queens(2014)Åpne kilde
- Bieńkowska, Panasiuk, Węgrzynowicz & Gerula: Thermal conditions, drone semen quality and spermatozoa entering the spermatheca(2011)Åpne kilde
- Bieńkowska & Skowronek: Productivity and longevity of queens inseminated with fresh and diluted semen(2016)Åpne kilde
- Gençer m.fl.: Live weight of queen honey bees predicts reproductive characteristics(2008)Åpne kilde
- Stiftelsen Norsk Mat: Sjekkliste for egenrevisjon 60 Honning(2022)Åpne kilde
Skrevet av: Redaksjonen
Godkjent av: Redaksjonen
Sist kontrollert: 18. september 2026
Relaterte artikler
Ung dronning gir mindre sverming, sterkere kube og lavere vintertap. Her er intervallet, fargekoden og det som faktisk er dokumentert.
Tunge dronninger blir oftere akseptert og bygger kuben raskere. Her er tallene fra forsøket, og hva de betyr i praksis.